Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 101 (skann 107)

101 universitet studerte den unge Schumacher både medisin, jus og teologi; alt falt ham like lett. Ennu før han hadde fylt 20 år, drog han til utlandet for å studere ved de beste høiskoler. Han blev ute i 8 år og var både i Holland og England, i Spanien og Italia. Men Frankrike var det land som blev hans annet fedreland. Schumacher studerte grundig den franske statsordning slik som Kichelieu og Mazarin hadde utformet den, og hans ideal av en konge blev den unge Ludvig 14, som samlet alle regjeringens tråder i sin hånd. Da Schumacher kom hjem, blev han bibliotekar hos kongen, Fredrik 3, og kongen la snart merke til denne unge mann som ikke bare hadde greie på bøker, men var vel inne i alle statskunstens hemmeligheter. Nettop en slik mann kunde Fredrik 3 bruke når det gjaldt å sikre enevoldsmakten for sin slekt. Schumacher fikk det hemmelige hverv å utarbeide kongeloven. I denne lov, Danmarks og Norges grunnlov under eneveldet, stod det at kongen er hevet over alle menneskelige lover og kun skylder Gud regnskap for sine handlinger. Fredrik 3 anbefalte Schumacher til sin sønn og ettermann med de ord: «Gjør ham til en stor mann, men gjør det ikke for fort.» Under Kristian 5 steg Schumacher hurtig fra den ene verdighet til den andre. Til slutt styrte han hele Danmark og Norge som storkansler i den eneveldige konges navn. Tønsberg grevskap (senere kalt Jarlsberg) blev oprettet for ham, og han fikk som adelsmann navnet Griffenfeld. Både Fredrik 3 og Kristian 5 hadde dyp mistillit til de gamle adelsslekter; de blev lenge holdt borte fra hoffet og statstjenesten. Nu oprettet Griffenfeld efter fransk mønster en ny adel av g r everog baroner, som skulde slutte krets om kongen og kaste glans over hoffet. Samtidig blev hele folket inndelt i rangklasser, og kongen bestemte hvilken rang enhver skulde ha. Alle og enhver skulde føle at de var avhengige av kongens nåde. Den nye hoff-adel kom uheldigvis mest til å bestå av tyskere; danskhet blev aktet ringe ide danskes eget land. Dessuten fikk de nye grever og baroner skattefrihet og herremannsrettigheter over bøndene på godsene sine; følgen var at de danske

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 101 skann 107

Siter