Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 99 (skann 105)

99 og mange trodde at det var guddommelig visdom som åpenbarte sig i kongens handlinger. Eneveldet i Virksomhet. Ved den nye ordning fikk statskassen mange ganger så stor inntekt som før. Da kongen nu rådde over store pengemidler, vilde han sette landet i stand til å gjenoprette de tap som de siste kriger med Sverige hadde voldt. Hæren blev øket og bedre rustet. Admiralene Nie 1 s Juel og Kort Adeler fikk satt krigsflåten i ordentlig stand. Kort Adeler var en av de mange norske sjømenn som arbeidet sig op utenlands. Han var født i Brevik, tjente på hollandske skibe, kom senere i republikken Venezias tjeneste og utrettet store ting i kamp mot tyrkerne. Dengang eneveldet blev innført, fremkom derfra borgerstanden i Norge forskjellige norske krav; nordmennene håpet at Norge efter arvehyldningen skulde få en mere selvstendig stilling, f. eks. få sitt eget handelsdepartement og sitt eget universitet. Det blev det intet av. Men kongen vilde gjerne gjøre noget for den norske borgerstand og kalte en del fremstående nordmenn ned til Kjøbenhavn for å treffe bestemmelse om hvilke rettigheter kongen skulde tilstå de norske byer. I 1662 utstedte kongen et privilegiebrev for byene i Norge. I dette kongebrev blev det fastsatt at all trelastutførsel skulde skje gjennem byene; bøndene fikk bare lov å selge sitt tømmer til byborgerne. Håndverkere blev tilpliktet å flytte inn til byene, medmindre de absolutt trengtes på landsbygden. Hver by fikk særskilte rettigheter. Trondhjem fikk stadfestet sin gamle rett til å handle på Nordland. Bergenserne fikk enerett til å handle i Bergenhus amt; senere blev det strid mellem Trondhjem og Bergen om Nordlands-handelen. For å ophjelpe Kristiansand blev det bestemt at flere ladesteder (d. v. s. lasteplasser) i byens omkrets simpelthen skulde nedlegges, således Flekkef j ord; der var ofte strid mellem de eldre kystbyer og nye ladesteder. Mandal, Arendal og Eisør skulde få lov til å bestå, men fikk ikke lov til å bygge skibe; det var en rett som på Sørlandet blev forbeholdt Kristiansand. Bragernes blev som før underordnet Kristiania, men skulde dog få sin egen

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 99 skann 105

Siter