SKARD English

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 97 skann 103

97 spiste selv myglet brød og drakk vann til. Peter tsar hadde satt sig fast ved byen Po 1 1 av a med en velrustet hær som var 5 ganger så stor som den svenske. Svenskene manglet kuler og krutt, men prøvde allikevel et avgjørende slag; tross all tapperhet led de et fryktelig nederlag. For ikke å bli russisk fange flyktet Karl 12 med et lite følge over den russiske grense, og 3 dager ef ter måtte restene av den svenske hær overgi sig til russerne. Dette blev vendepunktet i den store nordiske krig. I 5 år opholdt Karl 12 sig i Tyrkiet som sultanens gjest og arbeidet på å hisse sultanen til krig mot Russland. Imens begynte både Polen og Danmark ny krig mot Sverige. Ulykkene hobet sig op for svenskene, og de sendte bud på bud efter kongen. Da Karl 12 endelig bestemte sig til å dra hjem, red han fulgt av et par mann de 400 mil fra Tyrkiet til jSjtjrjiJ. s uji d, en av de få byer Sverige ennu eide i Nordtyskland. Støvlene måtte skjæres av ham da han nådde frem. Julaften 1715 kom kong Karl hjem til Sverige, efter femten års fravær. Nød og fortvilelse hersket i landet, men Karl vilde ikke høre tale om fred. Han la planer til nye krigstog og pinte ut de siste penger av det svenske folk for å føre de to felttog i Norge i 1716 og 1718. Her fant han døden foran Fredrikssten festning (1718). Eneveldets første tid 1660-1720 Fredrik 3. Kristian 5. Fredrik 4. 1660—1670. 1670—1699. 1699—1730. Like efter at kong Fredrik 3 var blitt hyldet som arvekonge, gikk han med nogen av sine rådgivere inn i riksrådets møtesal og krevde utlevert alle viktige dokumenter og statspapirer. Det skulde med én gang være slutt med riksrådets styre. 7 — Norges historie.
Skann 103 av Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 97». Versjon 2026-09-28. /boker/host-norgeshistorie-1924/s/103/