Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 96 (skann 102)

96 Da Karl var 15 år, blev han Sveriges konge og arvet hele den enevoldsmakt som hans far hadde vunnet. Hertugen av Gott o r p, Danmarks nabo i syd, var Karl 12's fetter og gode venn, og den danske konge var redd for dette vennskap. Danmark sluttet forbund med Peter tsar i Russland og med kongen av Polen mot Karl 12 og Gottorperen (den store nordiske krig). Men da Karl 12 gjorde landgang i Sjælland, blev Danmark nødt til å be om fred og trekke sig ut av forbundet. Karl 12 drog derpå ut på en møisommelig og vågsom krigerferd, først mot russerne i Østersjøprovinsene, som han slo ved Narva, og derefter mot kong August 2 konge av Polen og kurfyrste av Sachsen. Mot August 2 kjempet Karl i flere år, og vilde ikke slutte fred før August blev avsatt fra Polens trone. I Altranstådt i Sachsen blev freden sluttet. Her samledes fyrster, hærførere og sendebud fra næsten alle land, nogen for å se den navnkundige «tordengud fra Norden», andre for å søke hans støtte i den store europeiske krig som da blev ført, den spanske arvefølgekrig. Blandt de strålende uniformer og drakter utbrodert med sølv og gull raget der op en høi skikkelse i simpel blå frakk og gule ridebukser, i svære fettlærsstøvler med tommetykke såler; det var Karl 12. Imidlertid hadde Peter tsar nyttet tiden til å opøve sin hær og til å grunnlegge St. Petersburg ved Nevas utløp i Østersjøen. Karl 12 brøt op med en hær på 40 000 mann og vilde gå mot Moskva. Men så snart svenskene kom over den russiske grense, fant de landet lagt øde; de russiske bønder hadde forlatt sine boplasser og brent sine gårder så der hverken var mat eller husly å finne. Karl 12 skjønte da at det var uråd å nå frem til Moskva og drog sydover til Ukraine for å overvintre der. En oprørsk kosakkhøvding, Maze pp a, hadde lovet ham hjelp, men oprøret mislyktes, og Mazeppa kom som flyktning til Karl 12's leir. Vinteren 1708 — 09 var forferdelig streng over hele Europa; i Russland var kulden slik at der snart lå ihjelfrosne mennesker og hester langs veiene; hæren minket fra dag til dag, og mangfoldige staute svensker blev krøplinger. Kong Karl holdt motet oppe hos sine soldater; han delte alle deres savn,

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 96 skann 102

Siter