R94 · Samfunnskunnskap · plan 1996, s. 1 (skann 4)

1 Kapittel 1: Generell informasjon 1.1 Innledning Toleranse, kritisk sans, reflekterte holdninger, evne til å treffe bevisste valg og delta aktivt i samfunnslivet er viktige elementer i samfunnskunnskap. Videre er det et mål for faget at elevene skal kunne engasjere seg i samfunnsproblemer som de kan kjenne igjen fra sin egen virkelighet eller fra nyhetsbildet, og som berører sentrale verdier. Faget skal gi grunnleggende kunnskaper og samtidig være åpent for diskusjon og vurdering av den løpende samfunnsdebatten. En forutsetning er at elevene kan benytte kildematriale og at de får opplæring og øvelse i å bruke informasjonsteknologi. Opplæringen i samfunnskunnskap (2SK), sosiologi og sosialantropologi, skal gi forståelse for hvorfor vi handler som vi gjør, hvordan vårt eget og andres samfunn er bygd opp og hvordan sentrale samfunnsoppgaver blir løst i ulike samfunn. Sosiale systemer som familie, skole og bedrifter ivaretar slike samfunnsoppgaver og setter grenser for menneskers handling, men samtidig kan menneskene også påvirke og forandre måten de sosiale systemene fungerer på. Alle samfunn bygger på et felles grunnlag av normer og verdier som alltid vil være i endring. Dessuten vil det alltid forekomme ulike former for avvik. Menneskelig samkvem er basert på bytte og fordeling av goder og byrder, og i denne fordelingsprosessen kan det oppstå sosiale konflikter, der de grupper som har størst innflytelse som oftes vil få ivaretatt sine interesser. Opplæringen i samfunnskunnskap (3SK-A), norsk og internasjonal politikk, skal gi innsikt i ulike sider ved det politiske system. Politiske og administrative organer regulerer samfunnsgruppers og individers atferd og påvirker fordelingen av goder og byrder i samfunnet. Faget vil på den ene siden legge vekt på generelle trekk ved den politiske beslutningsprosessen, oppbygningen av politiske institusjoner, ulike kanaler for politisk påvirkning og forholdet mellom de ulike deltak-erne i den politiske prosessen. På den andre siden vil faget skape forståelse for forutsetningene for et reelt demokrati og gi kunnskaper om ulike interesser og verdier som gjør seg gjeldende blant annet når det gjelder miljøpolitikk, sikkerhetspolitikk, utviklingspolitikk, nasjonale og etniske konflikter. Opplæringen i samfunnskunnskap (3SK-B), sosialkunnskap, skal gi innsikt i forholdet mellom menneske og samfunn i forskjellige livsfaser, og gi kunnskaper om levekår til barn, voksne og gamle. Selv om den moderne velferdsstaten har gitt folk flest sosial og økonomisk trygghet, opplever mange mennesker en vanskelig livssituasjon. I sosialkunnskap analyserer en årsakene til sosiale problemer og drøfter hva som kan gjøres for å forebygge og løse problemene. Opplæringen tar også opp spørsmål omkring menneskerettigheter og problemer i forhold til uland. I drøftingen av de ulike problemstillingene som reises i samfunnskunnskap vil det være naturlig å trekke linjer til andre fag som f.eks. politisk idéhistorie, sosialøkonomi, geografi og historie. 1.2 Samfunnskunnskap i videregående opplæring

R94 · Samfunnskunnskap · plan 1996 s. 1 skann 4

Siter