R94 · Generell del · Bokmål 1993, s. 26 (skann 28)

26 Konkret kunnskap og helhetlige referanserammer I opplæringen må kunnskap alltid utgjøre et gjennomtenkt utvalg som presenteres med progresjon, slik at den gir oversikt og skaper sammenheng. Konkret kunnskap er nødvendig for læring, og undervisningsopplegget må derfor angi hva elevene bør bli fortrolige med, i hvilken rekkefølge og på hvilke trinn. Erfaring og forskning viser at jo mindre en har med seg av forhåndskunnskaper som en kan knytte ny kunnskap til, desto langsommere og mindre overkommelig blir læringen. Særlig viktig er de grunnleggende referanserammene i de forskjellige fagene. Disse er avgjørende både for å tolke ny informasjon og for å styre letingen etter nye fakta. Mangler referanserammene som kan gi flommen av inntrykk og delkunnskaper mening, blir det hele lett bare flimmer. Ordnende kunnskap må til for å lære å lære og for å bruke det en vet til å få grep på det en ikke kan. Det er helhetlige rammer som gir mønster for nye biter som skal føyes til mosaikken. / opplæringen må kunnskap utgjøre et gjennomtenkt utvalg som presenteres med progresjon, slik at den gir oversikt og skaper sammenheng. Undervisning må planlegges på tvers av f ag, slik relevansen av dem for hverandre trer fram og mer helhetlig forståelse utvikles. zrugue.yra.iu. vour Vorgut, For å gi overblikk og sammenheng er det derfor også viktig å å planlegge og samarbeide om undervisningen på tvers av fag, slik relevansen av fagene for hverandre trer fram og mer helhetlig forståelse utvikles. Felles forståelse i et spesialisert samfunn Det er en sentral opplysningstanke at slike referanserammer for forståelse og fortolkning må være felles for folket - må være en del av den allmene dannelse - om det ikke skal skapes forskjeller i kompetanse som kan slå over både i udemokratisk manipulasjon og i sosiale ulikheter. Det er derfor viktig at disse referanserammer og den nye teknologiske kunnskap deles av alle grupper slik at det ikke skapes store forskjeller i forutsetninger for deltakelse. Og det er viktig at formidlingen skjer slik at den ikke befester tradisjonelle kjønnsskiller, der jenter oppdras til at "kvinner ikke forstår" naturvitenskap og teknikk. De som ikke har del i den bakgrunnsinformasjon som tas for gitt i den offentlige debatten, vil ofte være ute av stand til å fatte poenget eller gripe sammenhengen. Nykommere i et land, som ikke deler de felles referanserammene, blir ofte outsidere fordi andre ikke kan ta for gitt hva de vet og kan - de trenger stadig ekstra forklaringer. Slike plattformer for forståelse spenner over historiske hendelser ("9. april"), Grunnlovens maktfordelingsprinsipp, klassikerne i litteraturen ("Lille Marius"), kulturelt fellesgods ("kamelen og nåløyet") eller tegnene som brukes på værkartet. Besitter man ikke de felles forståelsesformene som gjør det lett å tolke og formidle - og dermed kommunisere smidig - kan man bli fremmedgjort i eget land. Uten overgripende referanserammer blir det vanskeligere for vanlige samfunnsmedlemmer -

R94 · Generell del · Bokmål 1993 s. 26 skann 28

Siter