SKARD English

Normalplanen 1939 · byplan · 1939-vitne s. 92 skann 94

92 og vinne BelvBtvre i dvg6a. korman NBkapBlovene 1837. liva 6e dstv66e 6a — og na. Oengang — uavnengigket av embetsmennene og opp6ragelBe kor d»n6ene til politikk. Helanci. Nenrik >Vergelan6 (606 1845). LrennevinB6rikking og Btri6en mot 6en. 7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene — Fr. Stang — , overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra februarrevolusjonen — men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid. De første fagforeningene i begynnelsen av 1870-årene. Utvandring fra Norge til De forente stater. 8. Tysklands samling (1871) : En tar vesentlig med dette: Av de mange tyske statene var det Preussen som etter hvert ble den mektigste og rikeste (industri i Rhinland). Ganske kort fortelles om Preussen 1848, om Bismarck og 1864, 1866 og den tysk-franske krig.* 9. Gladstone {død 1898) og demokratiet i England.* (Frihandel, alm. stemmerett.) 10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og dominions 1910. England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane — i norsk industri — slik er det. også i mange andre land. W.Johan Sverdrup {død 1892) og parlamentarismen: Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også i politikken og åndslivet. Målreisinga — Ivar Aasen (omkr. 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, handverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal na makten, ikke regjeringen, der det mest er embetsmenn. Thraniter-bevegelsen, de første arbeiderforeninger. Stemmerettskravet reises. Venstrepartiet blir til. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884. Stemmeretten utvides. Høgrepartiet blir til. Arbeiderne danner sitt politiske parti — Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen. Alminnelig Btemmerett kor menn 1898. damiila (kollett. Kvinnene dlir trukket mer aktivt inn i nXlinAliv og BamlunnBliv. Krever Btemmerett 6e og. Alminnelig Btemmerett lor kvinner 1913. Niels Henrik Abel (død 1829).
Skann 94 av Normalplanen 1939 · byplan · 1939-vitne
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Normalplanen 1939 · byplan · 1939-vitne, s. 92». Versjon 2026-09-28. /planer/n39/n39-by-1939-komplett/s/94/