Normalplanen 1939 · byplan · 1939-vitne, s. 90 (skann 92)

90 Parlamentet vil bestemme over pengene (budsjettet), vil at kongen skal ta sine ministre fra det parti som har flertall i parlamentet (parlamentarisme). Parlamentet vil også bestemme over nybygdene i koloniene. (Følgen av dette — se p. 9.) 9. Nord-amerikanernes frihetskamp (pmkr. 1780) — Washington, Franklin. 10. Den franske revolusjon (begynte 1789) og Napoleon: Borgerne. Nytidens samfunn mot adelen og geistligheten. Napoleon (kort). IL^lorZe 1660—1814. a. F«eve/i/et /661). Oet en Blcal leZZe vekt pa er: I virkeliZneten er 6et ikke konZen perBouliZ Bvm nar makten, men ra6Zivelne nanB — Zo6Beierne og BtoldolBerne, iBXr i Xe>dennavn. Noe om hvordan dette styret virket for Norge. En følger en bestemt sak fra bondeklage til kongelig avgjerd. d. //o/be^F og litteratur og vitenskap omkr. mi6ten av 6et 18. ark. (kort). c. I^o/i/IUH.- Lon6euro i NorZe i 6et 18. ard. oZ arBakene til 6en. d. Hans Nielsen Hauge: Ganske kort om pietismen, begynnelsen til skolestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noe utførligere om Hans Nielsen Hauge selv. Religiøs forkynner og økonomisk foregangsmann. e. Moi Da/lma/-^.- I^ornmonopolet, inZen dank i NorZe, ikke noe universitet. Det norske selskap i I^obennavn. Nordmennene beZvnner a kjenne seZ som eZet kolk. f. Krigen med England 1807 14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvoll. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon. Unionen med Sverige. 7. klasse. Oet en rna ka kram i undervisningen i 6ette aret, er bl. a. 6ette: ven tekniske utviklingen, 6e nve maskinene, fabrikkene lager om alle BamiunnBiolnol6, skaper ny og skarpere sosial motsetning.

Normalplanen 1939 · byplan · 1939-vitne s. 90 skann 92

Siter