Normalplanen 1939 · byplan · 1939-vitne, s. 133 (skann 135)

133 TILLEGG 111 Skogopplæring i folkeskolen. 1. Mål. Målet med undervisningen må være å gjøre barna interessert i skogen og å lære dem litt om trærne og deres livsvirksomhet, videre å gi dem et innblikk i Norges skogbruk, som er en av landets hovednæringer. Undervisningen innledes med en kort orientering om skogens betydning for landet vårt, skogvidder i Norge og vekstvilkår. Store deler av landet, særlig Vest-Norge, som før var skogkledd, ligger i dag skogbare. Derved er betingelsene for jordbruket blitt dårligere, og folk må hente alt de trenger av trematerialer langveisfra. Betydelige arealer er blitt forsumpet eller tilgrodd med lyng eller lite verdifull lauvskog. Skogen gjør landet vakrere. Husk Bjørnsons ord om å «kle fjellet». Det er en veldig oppgave å reise ny skog i landet vårt. Her kan også skolebarn hjelpe til. 11. «ettleiinz. Bartrærne har kongler. Hvor mange frø? Forskjellen mellom furukongler og grankongler. Lauvtrærne har frøet i rakler, klaser osv. Frøå r. Følg utviklingen fra frø til voksne trær. Trærne skyter som regel et nytt toppskudd hvert år. På gran og furu ser vi det tydeligst, for ved grunnen av toppskuddet vokser det hos disse ut en krans av greiner. På yngre trær kan en derfor finne treets alder ved å telle greinkransene. På eldre trær som har mistet greinene på den nederste delen av stammen, kan en når treet er felt, fastslå alderen ved å telle årringene på stubben. IreBias. Barskog. Gran, furu, lerk m. fl. I.auvBkoZ. Ljsrk, 08p, eik, or, azk, roZn, Isnn m. kl. Skogvidder i Norge. Mest skog på Østlandet og i Trøndelag, mindre på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge — nordenfor Helgeland. BkoZenB betv6ninZ. Bkogen Kol6er pa kuktiZneten i jor6a. Oerve6 regulereB vannksrinZen i elvene (betvcininx kor krattverk m. v.). Den min3ker tlomBka6er oZ Kin6rer utraBninB i bratte lier. Lukta blir reinere og kriBkere (o8on).

Normalplanen 1939 · byplan · 1939-vitne s. 133 skann 135

Siter