Normalplanen 1939 · byplan · 1939-vitne, s. 105 (skann 107)

105 De kremmene ver6enB6eler. Mest tar en med om Nord-Amerika — særlig USA, og Asia — særlig India, China og Japan. Handel og handelsveier. Under Afrika og Australia tar en med slike geografiske fenomener som årstidene i varme land (regntid og tørketid), regnfulle og regnfattige strøk, ørken og oase, saltsjøer og saltavleiringer osv. KeBliBi6e og reZliBlc^ZZo høver det best å ta med når en gjennomgår Sør-Amerika og Australia. Dette tar en i samband med omtale av lufta og strømninger i den: passater, monsuner, hav- og landvind. Videre tar en med litt om: Havstrømmene — Golfstrømmen og dens virkning på værlaget i Nordvest-Europa — , polarstrømmene, vannets underjordiske løp, kjelder, snø- og isbreer. Innlandsisen på Grønland og Sør-polarlandet (Framheim). Istida og merker etter den, morener, vandreblokker, skuringsmerker i fast fjell. Lagdelte bergslag — skifer, sandstein, konglomerat. Berg av organisk opphav — kalkstein, kritt. Eruptive bergslag — lava, granitt. Noen få av de viktigste mineraler som danner grunnlag for bergverksdrift. 7. klasse. 1 Norge. En gjennomgår landsdel for landsdel — natur og næringsliv. En legger vekt på å få fram det særmerkte. Samlet oversyn over landet. De viktigste fjell, elver, innsjøer, fjorder, øyer, byer og kjente steder læres. Svalbard. Fangstfelter. Oversyn over næringsveiene. Repetisjon og samlet oversyn over fysisk og matematisk geografi. En gjennomgår ganske kort om månen — flo og fjære — sol- og måneformørkelser, fiksstjerner og planeter. I^ort repetiBjon av liove6lan6ene i Luropa. Til slutt oversikt over det geografiske stoff, k. eks. ved reiser på kartet. 1 Jentene har etter timef ordelingstabellene bare l time pr. uke, og en må derfor innskrenke stoffet for dem.

Normalplanen 1939 · byplan · 1939-vitne s. 105 skann 107

Siter