O
o
4
5
6
Av verdenshistorien tar en med hendinger som har
hatt særlig mye å si for utviklingen i vårt land; de
må alltid legges frem for elevene slik at sammenhengen
mellem hendingene ute i verden og hendingene
her i landet kommer tydelig og klart frem. Blir det
ikke brukt noen særskilt lærebok i verdenshistorie,
må læreboken i Norges historie ha med det verdenshistoriske
stoff som trengs.
Læreren må ikke begynne for tidlig med heimelekser i
historie (se Vink 1), og når han gir slike, må det barna
skal ha til lekse, yære så grundig gjennemgått på
skolen at barna har tilegnet sig hovedinnholdet før
de blir satt til å lære det heime. Barna må ikke få
lov til å pugge leksene utenat, de skal gi igjen fortellingene
fritt og naturlig på sin egen dialekt.
Historiske billeder, karter, tegninger og riss på veggtavlen
nytter en flittig. De stedene som blir nevnt i
historietimene, må bli vist på kartet. Barnet bør ha små
tegnehefter til bruk i historietimene. Har læreren redskaper
eller andre ting fra eldre tider å vise barna, er
dette selvsagt det aller beste. En nytter historiske
dikt, f. eks. Sivles og Bulls, Sanger som høver til det
emnet en holder på med, får barna synge i timen.
Korte oversikter over det som er gjennemgått, tar
en ofte.
41Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Normalplanen 1922, s. 41». Versjon 2026-09-28. /planer/n22/n22-komplett/s/83/
