Historie og filosofi LK06 · HIF1-02 (2016), HIF1-02#programfag (skann 4)

Hovedområder Historie og filosofi 1 Oldtid Hovedområdet oldtid dreier seg om mennesker, samfunnsforhold og ideer i eldre kultursamfunn. Det handler om myter som erkjennelsesform og historiefortellinger. Tidsforståelse og hva ikke-skriftlige kilder kan fortelle om samfunnene, inngår i hovedområdet. Antikken Hovedområdet antikken dreier seg om samfunnsforhold, kultur, politikk og tenkning i gresk og romersk sivilisasjon. Studiet av originaltekster gjennom filosofisk samtaler og å utarbeide en egen historisk framstilling inngår også i hovedområdet. Middelalder Hovedområdet middelalder handler om endringene i samfunn og tenkemåter i perioden. Religionenes og filosofiens betydning for kulturspredning og menneskers tenkning er sentralt. Hovedområdet handler om vurdering av historiske kilder og forståelse av historisk utvikling. Renessanse Hovedområdet renessanse handler om samfunnsforståelse og utviklingen av ideer i renessansen. Det omfatter også reformasjonen og teknologiske endringers betydning for utviklingen i Europa. Det handler også om hvordan historie kan vurderes fra ulike perspektiver og synsvinkler og oppfattes forskjellig. Opplysningstid Hovedområdet opplysningstid dreier seg om idéspredningen som fulgte av vitenskapsrevolusjonen, og om utviklingen av frihetsidealene. Sentrale tenkeres oppfatning om stat og samfunn i perioden inngår i hovedområdet. Hovedområdet handler også om hvordan ulike tilnærminger til historien kan gi ulike forklaringer og framstillinger av den. Nyere tid Hovedområdet nyere tid handler om framveksten av industrisamfunnet og industrialiseringens betydning for mennesker og samfunn. Det dreier seg om ideologiske brytninger i perioden. Utviklingen av historievitenskapen og hvordan ulike historieforståelser og filosofitradisjoner har preget menneskers identitet og kultur, individuelt og kollektivt, inngår i hovedområdet. Kildebruk og kildekritikk inngår i hovedområdet. Historie og filosofi 2 Mennesket i moderne tid Hovedområdet mennesket i moderne tid dreier seg om moderniseringsprosessene fra midten av 1800-tallet, og hvordan de former og blir formet av mennesker. Sentralt er filosofiske diskusjoner omkring det moderne og det postmoderne i samfunnet og i menneskers tenkning. Hvordan mennesker i moderne tid samler historisk erfaring og utvikler historiebevissthet, inngår i dette hovedområdet. Kunnskap og sannhetssøken Hovedområdet kunnskap og sannhetssøken handler om vitenskapelig metode. Hovedområdet dreier seg om sannhet og objektivitet, og hvordan vitenskapen har preget moderne samfunn. Naturvitenskapens begrensninger og utfordringer og utviklingen av nye metoder inngår i hovedområdet. Eksistens og mening Hovedområdet eksistens og mening handler om hvordan mennesket har reflektert over eksistensielle og etiske spørsmål i møte med samfunnsendringer i moderne tid. Å identifisere og diskutere menneskesyn og kollektive identiteter er sentralt i hovedområdet. Felleskap, produksjon og forbruk Hovedområdet felleskap, produksjon og forbruk dreier seg om hvordan endringer i produksjon og forbruk har preget menneskers hverdag og forestillinger. Det handler om hvordan sosial tilhørighet og etnisitet har satt grenser for mennesker, og hvordan grensene har vært overskredet og endret. Samfunnssyn og kulturforståelse og hvordan filosofer diskuterer miljø, kultur og samfunn inngår i hovedområdet. Politiske ideer og ideologier Hovedområdet politiske ideer og ideologier dreier seg om hvordan ideer og tenkemåter former ideologier. Det handler om hvordan ideologier har påvirket mennesker, politisk tenking og samfunnsinstitusjoner i nyere tid. Forholdet mellom autoritær og demokratisk tenking og mellom idealer, mål og virkemidler i politikken inngår i hovedområdet. Historieforståelse, historiebevissthet og historiebruk Hovedområdet historieforståelse, historiebevissthet og historiebruk handler om hvordan historie blir forstått og brukt av individer, grupper og samfunn. Det dreier seg om historiesyn og hvordan kunnskap om fortiden utformes gjennom erindring, kritisk undersøkelse og diskusjon. Kildekritikk inngår i hovedområdet.

Historie og filosofi LK06 · HIF1-02 (2016) HIF1-02#programfag skann 4

Siter