Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963, s. 380 (skann 384)

380 7. Heimkunnskap i 9. klasse Forslag til emner og aktiviteter. Kostlære. Mens en i 5. klasse behandlet kostlæren generelt og meget enkelt, og i 7. klasse gjorde elevene fortrolige med unge menneskers nærings- behov og de krav en må stille til ungdommens kost, må en i denne klasse se kostproblemene fra et samlet familiesynspunkt. Etter en grundigere innføring i kostlæren hvor en kommer inn på differensierte næringsbehov for de forskjellige aldersgrupper, må elevene få noe øving i å sette opp enkle kostplaner for familier med voksne og barn av forskjellig alder. En må gjennomgå den gravide kvinnes næringsbehov og sammensetning av riktig kost under svangerskap og diegiving. — Sped- barnets næringsbehov og spedbarnskosten får særskilt behandling under barnepleien, men må også nevnes i den generelle kostlære for sammenhengens skyld. Under arbeidet med næringsbehov og kostvurdering må en bruke metoder som er praktisk anvendelige i det daglige liv og innskrenke bruk av tabeller og statistisk materiale til det elevene med et rimelig tidsforbruk kan gjøre seg nytte av. Hovedvekten må legges på hvordan en til daglig innretter seg for å skaffe familien en fullverdig kost til rimelig pris. Matvarekunnskap. Tidligere er gjennomgått de forskjellige matvaregrupper, deres næringsinnhold og relative pris. I 9. klasse må arbeidet legges på kvalitetsbedømming, behandling under tilvirkning og markeds føring, og næringsmiddelkontroll. Praktisk matstell og heimestell. I klasse 7 fikk elevene en innføring i husstellets systematikk og den grunnleggende trening i matlagings- og heimestellteknikk. I 9. klasse må dette arbeid føres videre gjennom mer omfattende arbeidsoppgåver som tar sikte på å gjøre elevene mer selvstendige i planlegging og oppgaveløsning. Hovedvekten må legges på arbeidsorganisasjon, rasjonelle arbeidsmetoder, kontroll av riktige arbeidsstillinger og tidsforbruk.

Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963 s. 380 skann 384

Siter