Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963, s. 375 (skann 379)

375 c. Hermetisering: frukt, bær, grønnsaker, kjøtt, fisk. d. Tørking: frukt, bær, grønnsaker, kjøtt, fisk. e. Kjøling: melk, fløte, frukt, bær, kjøtt, fisk, egg. f. Dypfrysing; bær, grønnsaker, kjøtt, fisk, is, ferdige retter. Kostlære. Etter en prøve på hva elevene kan fra før, gjennomgås kostlæren systematisk etter lærebok i forbindelse med demonstrasjon i praktisk matstell. Priser og levekostnader. Elevene tar rede på prisene på de forskjellige matvarene etter hvert som disse behandles i de praktiske leksjonene. Alle retter som lages, blir prisberegnet. På grunnlag av dette materiale regner elevene ut (eventuelt i regnetimene) en gjennomsnittlig dagskostpris, og hva et ungt menneske koster foreldrene i mat pr. år. Planlegging av måltider. Når elevene har gjennomgått prinsippene for matlaging, må de få trene på å sette sammen enkelte retter til fullverdige måltid. — En må her prøve å velge arbeidsoppgåver som faller innenfor elevenes naturlige interesseområde. Eksempel på arbeidsoppgåver: «Som husmorvikar heime», «Lørdagskveld heime», «Klubbkveld», «Klassefest», «Turmat». Planlegging av niste og utrustning til turer av forskjellig varighet: dagstur, week-end, påsketur, sommertur, fottur i fjellet, sykkelcampingtur. Hyhelmat: Fullverdig kost laget på minimum av tid og plass, og med få og enkle redskaper. Demonstrasjon av et hybelkjøkken. Sammenlikning av ferdigkjøpt og heimelagd mat. Smak, pris, tid for tillaging. Bruk og vurdering av hel- og halvfabrikata. Det er forutsetningen at emnevalg og stoffmengde avpasses etter stedet og den lokale undervisningssituasjon: elevgruppens forutsetninger, undervisningsrommets kapasitet og utstyr. En regner med at det er redskap av forskjellige typer og materialer så elevene får høve til å prøve og vurdere fordeler og mangler. Under de praktiske øvinger må elevenes arbeidsstillinger, håndgrep og håndbevegelser kontrolleres.

Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963 s. 375 skann 379

Siter