Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963, s. 292 (skann 296)

292 kastanjett, tamburin, tromme) brukes særlig i småskolens klasser og skal der utvikle og styrke kjensle for takt og rytme. Sopranfløyta er mest anvendelig både i barne- og ungdomsskolen, men vil en lage et blokkfløyteensemble, bør en også ta med alt- og tenor-fløyte. Mandolaikaen (et lettspillelig trestrenget instrument, som elevene seiv kan lage på sløyden) bør fortrinnsvis nyttes i ungdomsskolen. Andre instrumenter som selvsagt også egner seg utmerket i ungdomsskolen, er mandolin og gitar. For noen vil det vel også bli tale om fiolin, som imidlertid er meget krevende og vanskelig i klasseundervisning. Når det gjelder spill på strengeinstrumentet i ungdomsskolen, er det to problemer som melder seg: Hvor mange elever bør det maksimalt være i samme klasse for at spillet skal bli morsomt og effektivt, og hvor ofte og hvor mye skal det spilles? Erfaring har vist at klassene må deles slik at guttene og jentene har én time hver for seg. Det vil med andre ord si at ca. 15 elever bør være det maksimale. Ved enkelte festlige anledninger lar en flere grupper spille sammen. Ungdomsskolen har to timer i uken til sang- og musikkundervisning på alle klassetrinn. Det naturlige vil være at en av ukens to musikktimer brukes til sang og stemmebruk, notesang, musikkforståelse etc. I denne timen er hele klassen samlet, eller om det er ønskelig, jenter fra to klasser slås sammen, og gutter fra to klasser slås sammen. I den andre ukentlige timen spilles instrumenter. En tar mesteparten av det teoretiske stoffet i tilknytning til dette. Læreren finner snart ut hvem som har spesielle anlegg for musikk, og kan derfor oppmuntre vedkommende til å spille et mer krevende instrument. C. Musikkforståelse Ingen elev skal gå ut av den niårige skole uten å ha fått litt kjennskap til hovedlinjene i musikkhistorien. En kan knytte stoffet sammen med den øvrige kulturhistorie og med geografi. En bruker de siste årene til å gi denne orientering i faget, og kanskje særlig det siste året. Det skjer gjennom de små og hyppige drypp. En bruker korte og klare eksempler: sammensetning av orkestret, de forskjellige instrumenter og instrumenttyper, vist ved plansjer og gjerne ved film og ved grammofoninnspillinger, og selvsagt, der det er mulig, ved at en viser fram og spiller på instrumentene. En tar for seg de store komponister, forteller

Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963 s. 292 skann 296

Siter