Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963, s. 225 (skann 229)

225 sin leder og sekretær, som skal samle inn forhåndsopplysninger om besøksstedet, slik at det blir en mental beredskap for det som skal iakttas. Etter omvisningen må minst én klassetime brukes til grundig etterarbeid, med arrangement av utstillinger, skriftlige kontrollspørsmål, arbeidsoppgåver o. 1. Skal elevene ha full glede av slike besøk, må læreren sørge for at gruppene ikke blir større enn at alle kan se og høre under omvisningen, at de får tid til å observere før omviseren begynner å fortelle (aller helst bør han spørre), og at de har muligheter for å notere ned de viktigste opplysningene. De museer som har egne lektorer, vil kunne lette lærerne mye i planleggingen, men etterarbeidet vil alltid måtte hvile på faglæreren i stadig vekselvirkning med gruppelederne. Hver gruppe bør gi rapport til klassen om sine observasjoner, ikke i form av en hakkende opplesning av notater, men som en livfull fortelling med tegning på tavla, demonstrasjon av fotografier, kontrollspørsmål til tilhørerne. Større arbeidsoppgåver kan en gruppe utføre på museer eller utstillinger, etter en bestemt plan som er godkjent av læreren. Ferieturer, klasseturer, speiderleirer o. a. kan gi emne til mange individuelle eller kollektive oppgåver. For samfunnskunnskap vil besøk i sosiale institusjoner, aviser, banker, rådhus og rettssaler kunne ha stor interesse, men det kan ofte være like praktisk å invitere en aktiv sosialarbeider, en kommunal funksjonær, en politiker, en lege eller en dommer til en time i klassen, der vedkommende kan fortelle om arbeidet sitt og svare på spørsmål fra lærer og elever. Dette vil lettere kunne innpasses i timetabellen og gi den ønskede sammenheng i stoffet. Eksempler på arbeidsmåte. Skal elevene virkelig få mersmak på de områder som samfunnsfagene omfatter, må det bli lagt vekt på å få fram det dynamiske, det fargerike og det personlige, menneskelige. Utgangspunktet i alle tre samfunnsfag bør så langt som råd er være elevens behov og interesser, dernest aktuelle, konkrete iakttakinger og spørsmål. Elevgrupper får så i oppdrag å samle stoff til å sette emnet i historisk og geografisk sammenheng. Derfor skal elevene ha adgang til leksika og oppslagsbøker. Men like viktig er det at de venner seg til å stille sentrale spørsmål

Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963 s. 225 skann 229

Siter