Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963, s. 192 (skann 196)

192 II. Generelle merknader. Etter lov om folkeskolen av 10. april 1959 skal undervisningen være normert av Bibel og katekisme. Det vil være flere grenseområder hvor kristendomskunnskap og ett eller flere av skolens andre fag kommer i berøring med hverandre. Det vil særlig gjelde fagene historie, samfunnslære, heimkunnskap, norsk og biologi. Hovedsynspunktet under gjennomgåingen må være at det kunnskapsstoff som de andre fagene behandler, bare tas opp i kristendomsundervisningen så langt det er nødvendig for å belyse det kristne perspektiv. Det er derfor en viktig forutsetning at læreren samarbeider med andre faglærere og avpasser undervisningen etter det som er gjennomgått i deres fag. På den måten kan han samle seg helt om det spesifikt kristne lærestoff i de timene han har til disposisjon for kristendomsfaget. Når det gjelder orientering om andre religioner og livssyn, forutsetter den nye skoleloven et samarbeid mellom læreren i historie og samfunnskunnskap og læreren i kristendomskunnskap. I kristendomskunnskap vil det være naturlig å komme inn på andre religioner i samband med misjonshistorien. Seiv om det bærende synspunkt når det gjelder utvalget av stoff, ikke kan være det kronologiske og systematiske, bør en — særlig i siste klasse — legge noe vekt på oversyn og sammenheng. Kristendom og hverdag: Faget behandler emner og tanker som det i betydelig grad er nødvendig å framstille ved hjelp av abstrakte ord og uttrykk, og forståelsen forutsetter en viss modenhet hos elevene. Dette stiller spesielle krav til undervisningsmåten. Seiv om elevene nå er kommet opp i ungdomsskolealderen, er det nødvendig at undervisningen legger vekt på enkelhet og anskuelighet. Like viktig er det at stoffet konkretiseres og får en klar tilknytning til det levende liv i fortid og samtid, og til forhold som ligger innenfor elevenes erfaringsområde. Spørsmål og hendinger som opptar elevene, bør en drøfte i klassen, og læreren kan stille dem inn i større sammenheng og i etisk belysning. Undervisningen gjennom hele ungdomsskolen må være aktuell i ordets beste betydning. Arbeidsmåten: Når elevene er kommet i ungdomsskolealderen, kan de greie større arbeidsoppgåver enn tidligere, så vel gruppevis

Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963 s. 192 skann 196

Siter