Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963, s. 188 (skann 192)

188 som er gitt i og med bruken av bokstaver som tallsymboler i enkle likninger. Dette må en bygge videre på. Aritmetikk-kurset innskrenker bevisføringen til de setninger der de kreves for virkelig forståelse, slik det gjøres i vårt realskolepensum nå. Undervisningen skal ta sikte på å gi elevene sikkerhet og forståelse når de bruker bokstaver som tall- og størrelsessymboler, og når de bruker det matematiske tegnspråk. Det søker en å oppnå gjennom løsning av oppgåver av flere slag: Oppgåver som er løst med tall, eller kjente regneregler, settes opp generelt som bokstavformler. Formler som er skrevet med bokstavuttrykk, uttales som setninger. Oppgåver løses ved at problemet blir stilt opp som likning. Omforming og forenkling av bokstavuttrykk. Arbeidet med likninger blir et sentralt øvingsområde, men en går ikke ut over behandlingen av rasjonale bokstavuttrykk. Likninger skal bare ha tall-koeffisienten Enkle likninger med to ukjente kan også løses grafisk, uten at en går naermere inn på funksjonsbegrepet. Proporsjonalitetsbegrepet må en komme inn på flere steder i kurset. Omvendt proporsjonalitet og proporsjoner som likninger og produktene av ytterledd og innerledd må behandles. Kurset i geometri etter Plan 3 må være systematisk oppbygd, og de viktigste setningene må bevises. Elevene må seiv få en viss øving i å gjennomføre geometriske bevis. En lærebok kan til de mer sentrale setninger ha både et «anskuelig bevis» og et eksakt bevis. Det første er da særlig beregnet på elever som følger Plan 2. En viser for øvrig til de gjeldende undervisningsplaner for geometriundervisningen i realskolen (Undervisningsplan 1950, side 113). 8. KLASSE Regning og aritmetikk. 1. Renteregning, rente, kapital, tid. Rentesrente og rentetabellen Promille. 2. Fremmed mynt, valutakurser, noen få forretningsoppgaver. 3. Praktiske oppgåver fra delingsregning, selskaper, gjennomsnitt, dagsverk og timeverk, oppgåver fra fysikk. (Proporsjonalitet utnyttes.) Grafisk framstilling. Likninger med én ukjent brukes i denne slags oppgåver og i romlæren der det høver.

Forsøksplanen 1960 · Vedlegg 2, 1963 s. 188 skann 192

Siter