Forsøksplanen 1960, s. 412 (skann 414)

412 i landbruket — både fordi naturfagene er almendannende, og fordi de lett fanger de unges interesse når de blir behandlet på rett måte, og fordi de utvikler evnen til å møte problemer .i landbruket på en rasjonell måte. En framhever naturfagene dels ved direkte undervisning — særlig i kjemi, geologi, botanikk og dyrelære — og dels ved at en i en viss utstrekning betrakter yrkesfagene fra naturfaglig synspunkt. I andre fag, som f. eks. norsk og regning, bør en, så langt det er mulig, nytte eksempler og oppgaver hentet fra landbruket. For at undervisningen kan bli samordnet, bør en klasse ha samme lærer i alle disse fagene. Når undervisningen i en klasse deles mellom flere lærere, er det viktig at de samarbeider. Undervisningen i yrkesfagene må mest mulig tilpasses elevenes behov og interesser. Det er viktigere enn en absolutt systematisk stoffbehandling. Innen rimelige grenser bør forholdet mellom de ulike emner og yrkesfag (jordbruk, hagebruk og skogbruk) varieres etter jordbruksstrukturen i distriktene. 3. Hovedmomenter. A. Jordbruk med husdyrbruk. a. Garden som bustad, heim og produksjonsenhet: Hus, jord, skog, dyr, redskaper osv. Bygda : Garder og grender, beliggenhet, næringsliv, jordbrukets plass og vilkår. Landet : Jordbruksvilkårene. Jordbrukets rolle i landets næringsliv. Jordbrukets faglige og økonomiske organisasjoner. Jordbruksopplæring i Norge. b. Jordkultur og gjødsling: Metaller og ikke-metaller. Syrer, baser, salter. Reaksjonsgraden. Jordbotnen i Norge. Jordtyper — oppkomst og egenskaper. Jordpartiklene og strukturen. Luft og vann i jorda. Grøfting. Vanning. Jordarbeiding. Stoffene i plantene. Minimumsloven. Husdyrgjødsel. Bakteriene i jorda. Kunstgjødsel. Kalk. Gjødsling og kalking. c. Plantedyrking: Plantenes ytre og indre bygning. Plantenes livsfunksjoner. Kulturplantene. Planteforedling. Såfrø. Stell av de viktigste jordbruksvekstene fra såing (planting) til innhøsting.

Forsøksplanen 1960 s. 412 skann 414

Siter