Forsøksplanen 1960, s. 282 (skann 284)

282 at læreren instruerer dem. Selv om ikke alle elevene er i stand til å følge rytmen til å begynne med, blir de etter hvert flinkere til å lytte og så vise rytmen med bevegelser. Det som først var spontan leik, vil etter hvert utvikle seg til en bestemt form. En bør starte med gang, løp og hopp med ulike former. Rytmeleik: Etter hvert bør barna få høve til å dramatisere ulike rytmer. De skal også rytmisk få uttrykke ulike bevegelser fra dagliglivets leik og arbeid, f. eks.: slå gras, hogge ved, eller ulike dyrebevegelser. En kan la dem dramatisere setninger, rim, regler, sanger e. 1. En bør mest mulig la barna få finne fram til bevegelsene selv. Sang- og danseleiker. En kan gjøre bruk av kjente sang- og danseleiker. En bør velge korte sanger til enkle melodier. Dansene bør bare bestå av noen få bevegelsesmønstre, og de bør være så lette at de kan læres i en time. Etter hvert bør elevene lære leiker med mer sammensatte bevegelsesmønstre. Fri bevegelsesforming. Etter hvert som elevene får øvelse i å lytte til akkompagnement av forskjellig karakter (tamburin, blokkfløyte eller andre musikkinstrumenter), bør en la dem få uttrykke seg i bevegelser. De bør også få lage egne bevegelsesmønstre etter egne rytmer. 4de — 6te klasse : Folkedans: Enkle folkeviseleiker og turdanser. Gammel og moderne selskapsdans, f. eks. polka, rheinlender, foxtrott, vals. Fri bevegelsesforming: Etter hvert bør elevene få lage mer sammensatte bevegelsesmønstre som de kan gjenta i serie. De må også kunne gjenta andres bevegelsesmønstre, arbeide sammen med en partner eller i grupper.

Forsøksplanen 1960 s. 282 skann 284

Siter