Framhaldsskulen: lov og plan, 1946, s. 47 (skann 49)

47 Når det ikkje har meldt seg kvalifiserte søkjarar med fullgod utdaning etter det som er nemnt her, kan departementet gje unn a t aksl ø y v e fra krava i pkt. 4 og 5, skuledirektøren fra krava i pkt. 6 og 7, og helst då når faget etter timetalet er sidefag å rekna for. IV. N ormalkostnader til framhaldssfcular av ulike slag. Departementet meinte at det kunne vera rettleiing for kommunane i eit kostnadsoverslag for ein framhaldsskule, og bad difor utvalet som gjorde framlegg til undervisningsplanar o. m., om å setja opp eit overslag over normalkostnaden. Departementet er merksam på at kostnaden i stor mon er bunden til skuleslag, skuleplan og tilhøva på skulestaden, men trur at det likevel kan vera verdt å ta med det som utvalet seier om dette. Utvalet skriv: «Å arbeide ut overslag over normalkostnaden for gjennomføring av de ulike typeplaner for framhaldskolen, støter på ymse vansker. Normal kostnaden kan en ikke regne ut pr. skole, da kostnaden avhenger av hvor stor skolen blir. Normal kostnaden lar seg heller ikke så godt regne ut pr. elev, da en elev i en klasse på f. eks. 16 blir meget dyrere enn en i en klasse på f. eks. 30. Normal kostnaden pr. klasse er det heller ikke praktisk å regne ut, da de ulike klasser blir ulike dyre. En klasse med mer oppdeling i handarbeidspartier blir dyrere enn en klasse med mindre oppdeling. Og her kan en få alle trin mellom 75 % av alle opplæringstimer og 25%, kanskje 0 %. På grunn av deling av klassen i sær fag (som husstell eller gymnastikk) blir også en blandingsklasse dyrere enn en ren gutte- (jente-) klasse. Normalkostnaden pr. opplæringstime (lærertim e) ser ut til å være den beregningsmåte som vil bli den praktisk brukbare for den som skal gjøre et overslag over hva en påtenkt skole vil komme til å koste. Timen blir nemlig omtrent like dyr enten det er få eller mange elever til stede, enten det er blandings- eller ren klasse. Den lille forskjell det kan bli i materialforbruk spiller i virkeligheten mindre rolle, da rnaterialkontoen er en forholdsvis liten konto i hele regnskapet. Med normalkostnaden utregnet pr. time kan enhver, når han har fått satt opp fag- og timefordelingsplan og ettersom han regner med blandingseller ren klasse og med I eller 2 partier i særfagene, så omtrent regne seg til hva hele kurset vil koste. Helt riktig kan en aldri vente å få vite det før regnskapene foreligger etterpå, selv ikke i en skole som har vært i drift i årevis. Dertil er det for mange usikre faktorer (jfr. f. eks. den alminnelig brukte konto «tilfeldige utgifter»). For å vise hvordan en er kommet fram til normalkostnaden pr. opplæringstime i en helårlig byframhaldsskole, har en nedenfor satt opp beregningen for en slik skole for året 1947/48. Resultatet er verfisert ved å

Framhaldsskulen: lov og plan, 1946 s. 47 skann 49

Siter