Magnus Lagabøte
1238–1280 · Konge av Norge fra 1263 til 1280, kjent for sitt lovgivningsarbeid.
LæreplanerSkolebøker
1896
N22
N39
1739
1800
1850
1900
1950
2000
2026
Alder
68101214161820
årLæreplaner3 planer
18961911Lov om høiere Almenskoler
Magnus Lagabøter
S. 102 · vis i kontekst ›
N221922Normalplan for landsfolkeskolen (1922) og byfolkeskolen (1925)
Magnus Lagabøtes landslov.
S. 40 · vis i kontekst ›
N391939Normalplan for folkeskolen (1939)
h. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøter.
S. 89 · vis i kontekst ›
h. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøter.
S. 91 · vis i kontekst ›
Skolebøker 9 med treff
Udtog af Norges Historie : Til Brug i Borger- og Almueskoler (Henrik Wergeland) 1836 7–14 år
Kong Magnu;s den 4de, Hakons Søn, fik Tilnavnet «Lagabæter» eller Lovforbedrer, fordi han bragte de forskjellige Thinglove til Eenhed.
S. 36 · vis i kontekst ›
Norges Historie : Læse- og Lærebog for Almue- og Borgerskoler (Siegwart Petersen) 1859 7–14 år
23. Magnus Hgakonssøn Lagabøter. 1263—1280.
S. 78 · vis i kontekst ›Afgift for Suderøerne, som Skotland efter Freden med Magnus Lagabøter skulde betale
S. 96 · vis i kontekst ›
En liden Norges Historie for de første Begyndere (Siegwart Petersen) 1874 7–10 år
Nagnus Lagabøter og hans Sønner
S. 13 · vis i kontekst ›
Ei liti illustrerad Noregs soga fyre folkeskulen (Siegwart Petersen) 1894 7–14 år
Magnus Lagabetar
S. 4 · vis i kontekst ›Magnus Lagabøtar og hans søner. Haakons son Magn us heve serleg vortet namnspurd som loggivar
S. 17 · vis i kontekst ›Magnus Lagabætar og hans soner.
S. 18 · vis i kontekst ›
Norges historie for folkeskolen (Jonas Vellesen) 1895 7–14 år
Magnus Lagabøter.
S. 32 · vis i kontekst ›Magnus Lagabøter (1263—80) lod den skotske kongen faa Sudrøerne for en aarlig afgiftt
S. 40 · vis i kontekst ›
Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (Sigurd Høst) 1924 12–17 år
minst 3 utgivelsesår i NB (1924–1936)
Fordi han fikk bøtt de gamle lover, har Magnus fått det hederlige tilnavn Lagabøter.
S. 47 · vis i kontekst ›Fordi han fikk bøtt de gamle lover, har Magnus fått det hederlige tilnavn Lagabøter.
S. 47 · vis i kontekst ›Magnus Lagabøters herlige Apostelkirke.
S. 77 · vis i kontekst ›Det var få i landet som nu kunde forstå Magnus Lagabøters landslov, som var skrevet i det gamle norske sprog.
S. 82 · vis i kontekst ›
Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (O. I. K. Lødøen) 1925
Magnus nødt
S. 118 · vis i kontekst ›Magnus Lagabøter (1263—1280). Magnus Laga- bøter var Håkon Håkonssons eneste sønn. For å få fred med skottekongen avstod han Man og Suderøiene, mot at Norge skulde få en avgift fra Skottland for hvert år (freden til Pert 1266). Slik begynte det nu ågå nedover med Norges Vester havs-velde. Norge hadde den gang enda én særskilt lov for Frosta lagdømme, én for Gula, én for Eidsiva og én for Borgar lagdømme. Magnus lot disse 4 lovene arbeide sammen Magnus Lagabøter til én i an dslov (1276) og fikk derav sitt til(fraStavanger domkirke)
S. 118 · vis i kontekst ›
Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (Sigurd Høst) 1930 12–17 år
minst 3 utgivelsesår i NB (1924–1936)
Magnus Lagabøter.
S. 47 · vis i kontekst ›
Siter
Læreplanatlas. «Magnus Lagabøte». Versjon 2026-09-28. /navn/magnus-lagabote/