Verdenshistorie

en kortfattet Underviisning i Verdenshistorie eller en universalhistorisk Udsigt over Folkenes og Staternes politiske Forandringer, uden at indlade sig ved nogen Deel deraf i en

Fra andet Halvaar af Kl. II benyttes en mere udførlig Fremstilling af

Paa denne Maade maa Disciplene ved Indtrædelsen i Middelskolen ansees tilstrækkelig forberedte til at gaa over til Verdenshistorien.

dette skal ske, maa den verdenshistoriske Baggrund beholdes og samtidige historiske Forhold af indgribende Betydning behandles enten i Form af Indledninger eller indarbeidede i selve

Verdenshistoriens vigtigste Folk og Begivenheder.

I forbindelse hermed samt med undervisningen i bibel- og kirkehistorie og i jordbeskrivelse gjøres børnene bekjendt med de for verdensudviklingen betijdniugsfuldeste begivenheder i andre lande.

Saaledes kan f. eks. det vigtigste af oldtidens historie behandles i forbindelse med bibel- og kirkehistorien, korstegene med fædrelandsbistorien, de store opdagelser med jordbeskrivelsen o.

Med verdensbistoriens betydningsfuldeste begivenbeder gjøres børnene bekjendt paa den maade, som foran i maalsbestemmelsen er antydet.

Fædrelandets historie, hvortil maa knyttes de vigtigere dele af Danmarks og Sveriges historie, bør afsnitsvis læses i m med den v historie.

Maalet er for samtlige elevers vedkommende at de skal ha erhvervet fyldigere kjendskap til de mere fremtrædende partier av oldtidens, fædrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands

Maalet for undervisningen i middelskolen er »kjendskap til hovedtrækkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fædrelandets vedkommende; kjendskap til vor borgerlige samfundsordning«.

Under repetitionen gjennemgaaes derfor fuldstændig de dele av læreboken som omfatter fædrelandshistorien og verdenshistorien fra den nyere tid av.

Historia. Støcl kjennskap til hovuddragi av fedrelandssoga og noko greida paa dei vigtugaste bolkarne av verdshistoria.

Målet for undervisningen i middelskolen er «kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende; kjennskap til vår borgerlige samfundsordning«.

Iste klasse: Såvel i verdenshistorie som i fedrelandshistorie leses ut til Reformasjonstiden.

2nen klasse: Verdenshistorie leses til »Tiden efter 1815«, i fedrelandshistorie til »Norge efter 1814«.

for undervisningen i middelskolen er »kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende; kjennskap til vår borgerlige samfund sordning«.

K1ass e I (3 timer ukentlig): Såvel i verdenshistorie som i fedrelandshistorie leses til Reformasjonstiden.

(3 timer ukentlig): Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien; som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgåes hovedtrekkene av vår borgerlige samfundsordning.

Klasse II (3 timer ukentlig): I verdenshistorie Ifeses til »Tiden efter 1815«, i fedrelandshistorie til »Norge efter 1814«.

grunnlag av det som er lært i folkeskolen, gi utvidet kjennskap til fedrelandets historie og til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids ved-

I klasse I—II i realskolen gjennomgår en verdenshistorien til omkring 1870, i alt omkring 210 à 220 sider.

I klasse III gjennomgår en resten av verdenshistorien og Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie og dessuten

Dessutan skal ein lese om eitt eller eit par emne som har samband med historie og samfunnslære.

I. Utvalde bolkar (epokar) av historia i gamaltid, mellomalder og nytid, som skal gje vidare innføring i verdshistoria før 1815.

III. I avgangsklassen skal ein ha ei lærebok i verdshistoria frå 1815 til vår eiga tid på om lag 150 sider.

Emne som bør kome på tale, er arkeologi, sogelitteratur, lokalhistorie, kommunestyring og emne i samband med verdshistoria.

I klasse III les ein fyrst resten av verdshistoria — tidbolken frå om lag 1870 til våre dagar — etter ei av dei lærebøkene som

grunnlag av det som er lært i folkeskolen, gi utvidet kjennskap til fedrelandets historie og til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids vedkommende.

I klasse I—II i realskolen gjennomgår en verdenshistorien til omkring 1870, i alt omkring 210 à 220 sider.

I klasse III gjennomgår en resten av verdenshistorien og Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie og dessuten samfunnslæren.

Han bør samle framstillingen mest mulig om de store hendinger og personligheter.

Ein les 7 obligatoriske epokar: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomålderen,

Dessutan skal ein lese om eitt eller eit par emne som har samband med historie og samfunnslære. Denne lesnaden, som skal vere på om lag

III. I avgangsklassen skal ein ha ei lærebok i verdshistoria frå 1815 til vår eiga tid på om lag 150 sider. Hovudvekta legg ein på

I klasse V les ein fyrst anten (etter alternativ A) epokane (1) Den industrielle revolusjonen og (2) Åndslivet på 1700-talet, eller (etter alternativ B) fritt

Ved eksamen i klasse V prøver ein eksaminanden i det han har lesi i avgangsklassen, og i alle høve i verdshistorie, nordisk historie og samfunnslære.

2. Noe kjennskap til de viktigste deler av Norges-historia og de avsnitt av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

Likeså bør barna få kjennskap til de viktigste hendinger og personer i noen av de avsnitt av verdenshistoria som har satt de største merker etter

De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse).

Hittil har verdenshistoria og Norges-historia stort sett vært behandlet hver for seg i store tidsavsnitt.

Historie (i t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905.

Videre skal elevene få kjennskap til viktige hendinger og til framtredende personligheter i nordisk historie og i verdenshistorien.

Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien:

fjordens historie bør i undervisningen koordineres med verdenshistorien» idet en understreker likheter og forskjeller i utviklingen i Nor/re, resten av Korden og det øvrige Europa.

"Verdenshistorie" kan ikke lenger skrives som Europas historie.

Lærebokfcr fat terne trå stå fritt om de vil behandle verdens og Hordens historie i -samme bok eller i separate fremstillinger.

Det er antagelig greiest å la verdenshistorien etter 1945 danne ryggraden i dette emneområdet,

I verdenshistorie leser man 6 av følgende epoker. Etter drøfting mellom lærer og klasse skal en velge minst ett emne fra hver av de fire

alle perioder, kan det også være aktuelt å kombinere denne med en verdenshistorisk grunnbok, i hvert fall for tiden før 1870 (1905 for Nordens vedkommende).

Nordens historie skal imidlertid være obligatorisk i alle perioder og utgjore en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

Det leses en sammenhengende framstilling for både verdens og Norges historie.

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske periode r og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer

Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d.

Alternativ 1. Tida fram til ca. 1850 leses i sammenheng som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.

Eksamensstoffet i verdenshistorie for alle tre alternativer før ca. 1850 bør være ca. 150 sider.

Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d.

5. Opplysningstiden på 1700-tallet

Tiden fram til ca. 1850 leses som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.

For elever i samiske områder kan 1/4 av lærestoffet i samfunnsfag på hvert årstrinn omfatte samisk historie/kultur/samfunnsforhold.

«Verdenshistorie» kan ikke lenger skrives som Europas historie. Epokene bør settes sammen slik at ikke-europeiske kulturer kommer med.

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av

muntlig eksamen. Hvert oppgavesett skal dekke de ulike disiplinene i årskurset (Nordens historie og verdenshistorie). Til sammen skal oppgavene dekke alle hoveddelene i hver disiplin.

Norsk og nordisk historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i fyrste rekkje takast med der utviklinga har hatt

å gje grunnleggjande kunnskapar om geografien og dei historiske utviklingsdraga til verdssamfunnet, slik at elevane betre kan forstå vår eiga tid og sjå samanhengen i

Samanliknande studium mellom ulike regionar er og med som ein del av fleire hovudemne.

barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt mye å si for den kulturkretsen landet vårt tilhører, eller

- å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhengen i den

I samfunnsfag skal elevene gjennomgå hovedemnene i historie og samfunnsutviklinga også år 1700.

En bredere oversikt over verdenshistorien må gis gjennom hovedemnene Europa og verden utenfor Europa.

– å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhengen i den

kunne gjøre rede for framvekst og særtrekk ved sentrale sivilisasjoner

Elevene skal ha kunnskaper om hovedtrekk i samfunn og kultur i verdenshistorien og kjenne til ulike veier for økonomisk og politisk utvikling