Avsluttende vurderingsordninger

1. To hovedverker af skjønlitteraturen, et fra fælleslitteraturen og et fra den nyere norske litteratur efter 1814.

De eksaminander som besvarer begge opgaver i samme sprogform, skal underkaste sig en tillægsprøve, bestaaende i en let stil av fortællende

Ved de fem første eksamener efter denne ordning kan Overstyret tillate en skriftlig gjengivelse av et oplæst stykke anvendt som tillægsprøve.«

Han skal òg kunna gjera greie for verket (og eventuelt forfattaren av verket) som stykket er teki frå.

Attåt denne omsetjinga kan det krevjast ei stutt utgreiing om eit språkleg, litterært eller historisk emne som har samanheng med den oppgjevne teksta.

Det skal i historie og samfunnslære II, alternativ B, vere høve til å leggje fram ved eksamen i staden for fritt vald lesnad eit serarbeid

«Eksaminasjonen må da ta sikte på å prøve kandidatens evne til å forstå dansk og svensk. Kandidaten må gjere greie for innholdet, og det skal

Til den munnlege artiumsprøva skal kandidaten kunna lesa opp og setja om eit stykke av det statariske pensumet og kunna gje saklege og språklege utgreiingar

Realskoleeksamen i historie og samfunnslære tar en i 2 avdelinger.

Dersom ein kandidat som har valt alternativ B i historie og samfunnslære II, legg fram eit serarbeid som minst svarar til den maksimaltid (20 timar),

3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) l skal en prøve elevene i det som de har arbeidd med i det siste året.

Dette kan ikke uttrykkes etter en vanlig karakterskala, og det skal heller ikke gis karakter i faget.

De oppgavetypene son er beskrevet ovenfor, vil inngå i et oppgavesett til den avsluttende prøven» både i hovedmål og sidemål. Settet bør bestå av oppgaver

Til eksamen i 3. årskurs kan det gis følgende typer oppgaver x

Det fullstendige kurset i samfunnskunnskap i 2. og 3. klasse kan avsluttes med skriftlig eller muntlig eksamen i tredje klasse.

Elever som avslutter etter 2. klasse, får standpunktkarakter og kan komme opp til muntlig eksamen.

De som velger dette kurs, kan trekkes ut enten til en skriftlig eller muntlig eksamen.

Eksamensoppgåvene bør vesentlig bygge på det stoff som er gjennomgått i 3. klasse.

For at ikke evalueringsopplegget skal ha uheldig tilbakevirkende kraft på undervisningen, må alle oppgåver til større prøver og eksamener variere sitt stoff, slik at en

De kan prøves i det stoff som er behandle i løpet av hele kurset, både i 2. og 3. klasse.

De elever som ønsker karakter, får egen karakter i komponent III-faget.

Elever på samfunnslinjen skal ha én karakter for det obligatoriske historiekurset (komponent I og II). Hvis forskjellige lærere underviser samme elev i komponent I og

Evalueringa må ikkje skje på ein slik måte at ho blir til hinder for å nå det mål som er sett for faget.

Evalueringa skal tene til å fortelje både elev og lærar korleis eleven står i faget, og kva framgang han har gjort.

b) - evna til å gi att teksten i ei god omsetjing med ei naturleg og god målføring.

Eksamen kan vere skriftleg og/eller munnleg.

5.1» Evalueringa i det jamne skulearbeidet skal tene til å for* telje eleven» og læraren, korleis eleven står i faget og kva framgang han gjer.

Det er det samla inntrykket av elevens arbeid og framgang i faget som skal liggje til grunn for standpunktkaraKteren.

Eksamen kan vere skriftleg og/ellev munnleg

Det gis én samlet karakter. Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjoner.

Imidlertid skal alle elevene opp til en felles avsluttende eksamen, slik at så mye av fagemnene som mulig bør være fellesstoff.

I 1. årskurs gis det to karakterer, muntlig og skriftlig, til terminer og ved årsoppgjør.

Prestasjoner i hovedmålet skal tillegges 2/3 vekt og i sidemålet 1/3 vekt i den samlede karakteren.

oppgaver knyttet til et variert og sammensatt tekstmateriale, vanlig fri stil av resonnerende art.

oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. eks. litterær analyse.

Det bør skapes en rimelig variasjon i oppgavetypene i samsvar med den skrivetrening elevene har fått i kurset.

I 2, og 3. årskurs gis tre karakterer gjennom skoleåret, til standpunkt og ved årsprøve/eksamen:

Elevene skal orienteres om formål, krav og framgangsmåte i den evaluering som nyttes.

Slike diagnostiske prøver må ikke gå inn i karaktersettingen.

For å oppfylle kravet om større vekt på innsikt og mindre på løsrevne kunnskaper, kan man gi eksamen en ny form: Eksaminanden får oppgaven en

Alle elevane skal opp til ein felles eksamen etter det 3. årssteget,

Dei oppgåvetypane som er omtalte ovanfor, vil gå inn i eit oppgåvesett til den avsluttande eksamen, både i hovudmål og sidemål. Settet bor vere sett

Elevane skal ha standpunktkarakter etter kvart årssteg.

Etter det 1. årssteget får elevane to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg.

Etter det 2. og 3. årssteget får elevane tre standpunktkarakterar, ein i norsk hovudmål skriftleg, ein i norsk sidemål skriftleg og ein i norsk munnleg.

Vurderinga må byggje på målet for faget og det stoffet som blir gjennomgått.

Karakteren for arbeidet gjennom året byggjer på prestasjonane i munnleg og skriftleg bruk av språket, der ein legg like stor vekt på munnleg som på

Elevane skal ha ein standpunktkarakter når dei er ferdige med kurset.

Elevane skal ha to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg.

Elevane skal ha ein skriftleg og ein munnleg standpunktkarakter i faget.

Elevene skal ikke opp til noen felles skriftlig eksamen, og valgfriheten når det gjelder arbeidsstoff og arbeidsmåter, er temmelig stor.

Settet bør vere sett saman av oppgåver frå alle tre gruppene, men kor mange oppgåver det skal innehalde, vil kunne variere.

Elevane skal ha standpunktkarakter etter kvart årssteg. Etter det 1. årssteget får elevane to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg.

Etter det 2. og 3. årssteget får elevane tre standpunktkarakterar, ein i norsk hovudmål skriftleg, ein i norsk sidemål skriftleg og ein i norsk munnleg.

Elevane skal ha ein standpunktkarakter når dei er ferdige med kurset.

Når elevane har fullført årskurset, skal dei ha standpunktkarakterar i - norsk munnleg - norsk hovudmål skriftleg norsk sidemål skriftleg

Standpunktkarakteren skal uttrykkje elevane sine prestasjonar i høve til heile målsetjinga for faget.

Skriftleg eksamen skal knytast til oppgåver der eleven på individuell basis kan få dokumentere kunnskapar og tame i skriftlege disiplinar.

Det kan haldast ein skriftleg eksamen i hovudmål og ein i sidemål og munnleg eksamen i faget.

Etter at grunnkurset er fullført, skal det gis én standpunktkarakter i norsk,

Faget kan tas ut til skriftlig eksamen. Den skriftlige prøven vil være på hovedmålet.

Elever og privatister kan komme opp til muntlig prøve i faget.

Den muntlige eksamensprøven vil bl.a. gå ut på å gjøre greie for innholdet i en tekst hentet fra elevens arbeidsstoff.

Der det høver, kan gruppeeksamen nyttast.

Det kan haldast skriftleg eksamen i faget.

Ei av deloppgåvene skal skrivast på sidemålet. I den samla vurderinga skal denne telje ein fjerdedel.

Elevene skal ha en standpunktkarakter for hver av de tre fagenhetene Samfunnsfag I, II og 111.

I samråd med faglærer kan elevene velge mellom to eksamensformer eller en kombinasjon av disse formene.

Eksaminasjonen foregår som en samtale straks eksaminanden har fått oppgaven. (Oppgaven skal dekke de enkelte disipliner i faget.)

Oppgåvene bør i størst mulig grad være basert på utlevert materiale (f.eks kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, leksika, lærebøker) sammen med spørsmål som skal lede

Eksaminasjonen begynner etter at eleven har fått 15—30 minutter til å forberede seg i hele oppgaven eller deler av den.

Settet bør vere sett saman av oppgåver frå alle tre gruppene, men kor mange oppgåver det skal innehalde, vil kunne variere.

Elevane skal ha standpunktkarakter etter kvart årssteg. Etter det 1. årssteget får elevane to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg. Karakteren i norsk skriftleg byggjer

Elevene skal ha en standpunktkarakter for hver av de to fagenhetene, ELDRE HISTORIE og NYERE HISTORIE.

Eksamensoppgåver til skriftleg eksamen skal i hovudsak vere knytte til mål og hovudemne for faget.

Karakteren i norsk skriftleg byggjer på det elevane presterer i norsk hovudmål skriftleg.

med 337 timar (modul 1-3), kan kome opp til skriftleg eksamen i norsk hovudmål og sidemål eller til munnleg eksamen.

Elevane kan i tillegg kome opp til eksamen i norsk munnleg.

som tek 524-timarskurset i norsk (modul 1-4), skal opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk sidemål skriftleg

som tek 150-timarskurset i norsk (modul 1 og 2), kan kome opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk munnleg.

Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen i faget etter retningslinjer gitt av departementet.

Det gis standpunktkarakter i faget.

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen.

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen.

Vurdering av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren i eldre historie.

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen.

Vurdering av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren i nyere historie.

Elevene skal ha en standpunktkarakter.

Elevene kan trekkes ut til en muntlig eksamen.

Elevene skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Elevene kan også trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk sidemål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og

Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen

Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk hovedmål skriftlig, én i norsk sidemål skriftlig og én i norsk muntlig.

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i samfunnskunnskap ved avslutningen av opplæringen i faget.

Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag, musikk, dans og drama, kunst, design og arkitektur og medier og kommunikasjon: Privatisten skal opp til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir

Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag, musikk, dans og drama, kunst, design og arkitektur og medier og kommunikasjon: Eleven kan trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel.

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i historie ved avslutningen av opplæringen etter vg3.

Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven skal ha én standpunktkarakter.

Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven kan trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Eleven kan trekkes ut til to dagers skriftlig eksamen som omfatter norsk hovedmål og norsk sidemål.

Eleven kan trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk hovedmål.

Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Eleven skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål.

I tillegg kan eleven trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel.

Eleven kan også trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk sidemål.

Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål.

I tillegg kan eleven trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel.

Eleven kan også trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk sidemål.

10. trinn: Eleven skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk muntlig, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk skriftlig sidemål.

Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Eleven skal ha én standpunktkarakter.

Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Eleven skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk muntlig, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk skriftlig sidemål.

Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk muntlig, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk skriftlig sidemål.

Privatisten skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål.

Privatisten skal opp til skriftlig eksamen både i norsk hovedmål og i norsk sidemål.

Privatisten skal opp til skriftlig eksamen både i norsk hovedmål og i norsk sidemål.

10. trinn: Eleven kan trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel.

10. trinn: Eleven skal ha én standpunktkarakter.