Vurdering av kilder

På skolen kan læraren få høve til å hjelpe kvar elev til å finne fram til god metode i arbeidet, så eleven på den eine

Slike serarbeid skal dessutan gje elevane ein tokke av det mangfelte livet som ligg attom den meir eller mindre einfelte framstellinga i historiebøkene, og gje

Hovudsaka på dette steget må vere at eleven får øving i å samanlikne ulikt kjeldemateriale, i å sjå i historisk perspektiv og i å dra

På skolen kan læraren få høve til å hjelpe kvar elev til å finne fram til god metode i arbeidet, så eleven på den eine

Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og å gi immunitet mot usaklig agitasjon ved å la dem

En hovedsak er å lære elevene til å lese aviser på en fornuftig måte, bl. a. ved at en lar dem bruke handelssidene til økonomisk

Trening I selvstendig og kritisk vurdering er *i særlig grad nødvendig i arbeidet ned slikt stoff.

Elevene må læres opp til på egen hånd å finne fram til opplysninger utenom lærebøkene og å skille mellom saklig opplysning og propaganda.

Elevene bør også få oppgåver der de skal stille spørsmål eller foreta kritiske vurderinger på grunnlag av et materiale.

Det er viktig at elevane får møte språket i ulike situasjonar. Forutan utval av god litteratur bør ein dra inn dagspresse, vekepresse og reklame, og

- øve vurderingsevne og kritisk holdning ved enkel rubrisering (for/mot, positiv/ negativ)

Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering.

Trening i selvstendig og kritisk vurdering er i særlig grad nødvendig i arbeidet med slikt stoff.

Trening i selvstendig og kritisk vurdering er i særlig grad nødvendig i arbeidet med slikt stoff.

å skille mellom saklige opplysninger og propaganda .

- å gi et inntrykk av hvordan historikere stiller problemer og arbeider med kilder.

- få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som infor masjonskjelder.

I arbeidet med dette stoffet er det særleg nødvendig at elevane får øve seg opp i sjølvstendig og kritisk vurdering.

Ein bør bruke massemedium i undervisninga for å øve elevane opp til sjølvstendig og kritisk å vurdere dei informasjonskjelder som finst i eit samfunn.

Ein må kunne bruke aviser, tidsskrifter 0.1. i undervisninga dersom ein legg vekt på å vurdere stoffet kritisk.

Elevene må lære visse fakta og visse begreper som ofte brukes, og de må lære å skille mellom saklige opplysninger og propaganda.

I arbeidet med dette stoffet er det særleg nødvendig at elevane får øve seg opp i sjølvstendig og kritisk vurdering.

Ein bør bruke massemedium i undervisninga for å øve elevane opp til sjølvstendig og kritisk å vurdere dei informasjonskjelder som finst i eit samfunn.

utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering generelt, men 6g i høve til massemedia og andre informasjonskjelder

kritisk vurdering av innhald og bodskap

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk. objektivitet, subjektivitet, kriterium for kva som er sant og truverdig.

Aviser, tidsskrifter 0.1. kan gi mange impulser til arbeidsoppgåver, men elevene må få øving i å vurdere stoffet kritisk.

at historikeren trekker de store linjer på grunnlag av en nitid gransking av konkrete detaljer,

Elevene må lære visse fakta og forstå begreper som ofte brukes, og lære å skille mellom saklige opplysninger og propaganda.

En innfallsvinkel kan være å sammenligne et tradisjonelt informasjonsfattig samfunn der mesteparten av impulsene kommer via nærmiljøet med vårt samfunn, der et hovedproblem er å

Elevene må lære å forholde seg kritisk til informasjon, slik at opplysninger fra massemedia kan vurderes ut fra et faglig synspunkt.

Under arbeid i grupper, med prosjektarbeid eller individuelle forberedelser vil elevene måtte trene i litteratursøking og kritisk bruk av kart, statistikk og annet materiale.

Elevene bør få arbeide med historiske kilder.

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke og øver opp evnen til å lytte til og vurdere det andre har å si.

Opplæring i å bruke ulike hjelpemidler og i å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder, må stå sentralt.

En må hjelpe elevene til å utvikle en kritisk og vurderende holdning til informasjonsstrømmen og påvirkningskreftene, og overfor virkningene for enkeltmennesker og for vår lokale

å utvikle elevenes evne til å oppfatte, oppleve og vurdere innhold og språk i skjønnlitteratur, andre tekster og medier.

kunne vite hva som kan være kilder til kunnskap om fortida og kunne vurdere kildemateriale i sin historiske sammenheng

Dei skal arbeide med, analysere og vurdere historiske kjelder og ulike historiske framstillingar.

Elevene skal utvikle oversikt over historiske hovedlinjer i tiden fra omkring 1750 og fram til i dag. De skal ha kjennskap til utviklingen av politikken

lære å bruke kildene kritisk og selvstendig i eget arbeid.

hente informasjon fra leksikon, oppslagsverk, fagbøker, diagrammer og bilder og få øvelse i å vurdere hva som er relevant ut fra ulike formål og behov

Kildekritikk, analyse av historiske framstillinger og vurdering av historiske forklaringer vektlegges.

Det innebærer å kunne søke etter og vurdere informasjon fra ulike nettsteder og bruke den i egne framstillinger.

- finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger

- identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger

- referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner

Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfagleg kunnskap ved å bruke kjelder og kjeldekritikk er sentralt.

Seinare kjem oppøving av evna til å gjere eigne informasjonssøk, samanlikne informasjon frå ulike kjelder og kritisk vurdere deira relevans, truverd og formål.

- finne og presentere informasjon om samfunnsfaglege tema frå tilrettelagde kjelder, også digitale, og vurdere om informasjonen er nyttig og påliteleg

- finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk

- bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon

- bruke varierte digitale søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene

De skal kunne gjøre en kritisk vurdering av kildene med tanke på formål, tendens og hvor pålitelige og relevante de er.

Å kunne lese i samfunnskunnskap innebærer å utforske, tolke, sammenligne informasjon og kritisk vurdere forskjellige kilder.

Det innebærer også å kunne utøve digital kildekritikk og vise til kilder på en pålitelig måte.

 utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger

Ved at elevene arbeider utforskende med historie og utvikler kildekritisk kompetanse, styrkes deres nysgjerrighet, engasjement og kritiske tenkning.

Elevene utvikler historiebevissthet ved å arbeide utforskende med historie, opparbeide en kildekritisk kompetanse og kunne se ulike perspektiver og sammenhenger i faget.

Kildekritisk bevissthet dreier seg om å kunne avgjøre hva det historiske materialet kan brukes til, og i hvilken grad det kan kaste lys over de

 utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger

De utvikler og viser også kompetanse når de formulerer faglige problemstillinger, og når de finner og kritisk bruker historisk materiale i refleksjon og argumentasjon til

De skal også kunne vurdere om kildene er pålitelige og relevante.

Digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne bruke digitale verktøy til å finne, behandle og navigere i digitale kilder, utøve digital kildekritikk og velge ut

Å lese innebærer å reflektere over hvordan ståsted og perspektiv påvirker ulike kilder, kjenne igjen argumentasjon og skille mellom meninger, fakta og påstander.

Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere kritisk over ulike historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige kilder.

 utforske og presentere samfunnsfaglige spørsmål, søke etter informasjon i ulike kilder og vurdere hvor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmålene

 sammenligne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema, og reflektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte

 bruke samfunnsfaglige metoder og digitale ressurser i egne undersøkelser, presentere funn ved hjelp av digitale verktøy og drøfte hvor gyldige og relevante funnene er