Kunnskap om samfunnsordenen

Under det hele Kursus (i Middelskolen saavelsom i Gymnasiet) maa Læreren bestræbe sig for at udvikle og klargjøre Elevens Opfetning af Samfundsmyndigheder og Samfundspligter under

I Nordens Historie, der kan læses efter den i Middelskolen benyttede Fremstilling, bør man medtage endel der oversprungne eller mindre paagtede Partier, Samfundsforholdenes og Samfundsmyndighedernes

Derunder Grunddragene af vor Samfundsorden.

2. 2den afdeling: Fedrelandets historie i fortællinger, lenyttet til en Jcortfattet lærebog tilligemed grundtræk- Icene af vor samfundsordm.

Maalet er for samtlige elevers vedkommende, at de skal have erhvervet fyldigere kjendskab til de mere fremtrædende partier af oldtidens, fædrelandets, Frankrigs, Tysklands og Englands

Norges samfundsordning.

Maalet er for samtlige elevers vedkommende at de skal ha erhvervet fyldigere kjendskap til de mere fremtrædende partier av oldtidens, fædrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands

Maalet for undervisningen i middelskolen er »kjendskap til hovedtrækkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fædrelandets vedkommende; kjendskap til vor borgerlige samfundsordning«.

Klasse IV. Den nyere historie læses til ende. Hovedtrækkene av den borgerlige samfundsordmng.

I historie: Fyldigere kjendskap til de mere fremtrædende partier av oltidens, fædrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands historie, utførligst for tiden fra den franske revolutlon, Norges

Målet for undervisningen i middelskolen er «kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende; kjennskap til vår borgerlige samfundsordning«.

3dje klasse: Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien; som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgås hovedtrekkene av vår borgerlige samfundsordning.

Målet for undervisningen i middelskolen er »kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende; kjennskap til vår borgerlige samfund

Klasse III (3 timer ukentlig): Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien; som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgåes hovedtrekkene av vår

Denne orientering skal utfylles ved en særskilt framstilling av vår nåværende samfunnsordning.

Samfunnslæren skal gi kjennskap til Norges statsforfatning og stats- og kommuneforvaltning og til de viktigste elementer av samfunnsøkonomien.

Når det gjelder samfunnslæren, får læreren selv avgjøre hvordan han vil fordele stoffet, om han vil nytte konsentrasjonslesning eller om han vil ta kapitler av

21. Kommune og stat i Norge idag. Kommunalt sjølstifre, storting, regjering, domstoler: Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider ved å følge

På ungdomstrinnet kan en komme nøyere inn på samfunnets oppbygning og de offentlige organer som skal løse felles oppgaver.

Alt på barnetrinnet bør elevene få noe kjennskap til kommunen og de kommunale oppgaver.

På ungdomstrinnet bør de få en bredere oversikt.

forståelse for de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform

På ungdomstrinnet kan en komme nøyere inn på samfunnets oppbygning og de offentlige organer som skal løse felles oppgaver.

Rettssamfunnet: Lover, lovbrudd, straff".

På ungdomssteget kan ein gå meir nøye inn på samfunnsskipnaden og dei offentlege organ som skal løyse felles oppgåver.

forståelse for de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform.

Undervisningen i samfunnskunnskap skal gi kunnskaper om og forståelse av samspillet mellom krefter i samfunnet.

- få en innføring i det moderne norske samfunns økonomiske, sosiale og politiske forhold

få en innføring i det moderne norske samfunns økonomiske, sosiale og politiske forhold

I arbeidet med den historiske utviklinga bør ein mellom anna leggje vekt på tilpassing til naturgrunnlaget, utvikling av samisk samfunnsordning og på møtet med storsamfunnet

- å gjøre elevene kjent med hva et samfunn er, hvordan det utvikles og virker, og hvordan vår hverdag og våre livsvilkår blir formet

Elevene må få innsikt i ulike samfunnssektorer og i samspillet mellom sektorene, med sikte på å forstå samfunnet som helhet.

Samfunnsorganisering: Samisk samfunnsstyring og rettsoppfatning. Endringsprosesser, nasjonalstatenes samfunnsstyring, fornorskningspolitikk, nye syn på samisk medbestemmelse, framtid som eget folk, samenes politiske innflytelse på sin egen framtid,

Samfunnskunnskap tek for seg politikk og sosialisering og viser korleis samfunnet treng reglar og lover, organisering og styring for å kunne fungere.

Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn?