Det er af stor betydning, at der læses saa meget som muligt. Men det er ikke af mindre vigtighed at modarbejde tilbøieligheden til flygtig læsning
Leselyst
Læreplaner
1896
L60
M71
Gymnas 1964
M74
R76
M85
M87
R94
L97
LK06
1739
1800
1850
1900
1950
2000
2026
Alder
R94
2.2 Modul 1 Grunnkurs for yrkesfaglege studieretningar · 2.5 Modul 1 og 2 Grunnkurs for studieretningane for felles allmenne og
68101214161820
årNevnt i læreplaner11 planer
18961899 · 1911Lov om høiere Almenskoler
Det er av stor betydning at der læses saa meget som mulig. Men det er likesaa vigtig at motarbeide tilbøieligheten til flygtig læsning og at
L601960Læreplan for forsøk med 9-årig skole
Lesningen og behandlingen av norsk litteratur skal i det hele ta sikte på å vekke sansen for gode bøker.
M711971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgave
— å ta vare på og styrke elevenes leselyst
Et annet viktig siktepunkt for leseopplæringen er å skape engasjement og leselyst.
Elevene må derfor gjennom hele skoletiden få møte litteratur som gir dem glede og oppleving, og som stimulerer leselysten.
Det viktigste ved litteraturundervisningen må likevel være å la elevene få velge stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.
Gymnas 19641964Læreplan for gymnaset (forsøk)
Litteraturlesning utgjør en annen hovedside av undervisninger, og har son* et viktig siktemål å gjcfre elevene glad i å less.
fyrste årskurs er det vesentlig at en i valget av tekster nar sen hovedmål å utvikle elevenes leseglede cg> lyst til å arbeide ned litteratur.
M741974Mønsterplan for grunnskolen (1974)
— å ta vare på og styrke elevenes leselyst
er å skape engasjement og leselyst. Elevene må derfor gjennom hele skoletiden få møte litteratur som gir dem glede og oppleving, og som stimulerer leselysten.
Opplevelseslesning tilgodeser den estetiske og følelsesmessige siden ved leseopplæringen.
ta vare på og styrkje leselysta og utvikle evna til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiar i diktinga, slik at elevane blir
Elevane må derfor gjennom heile skoletida fa møte litteratur som gjev dei glede og oppleving, og som stimulerer leselysta.
Eit anna viktig siktepunkt for leseopplæringa er å skape engasjement og leselyst.
Det viktigaste ved litteraturundervisninga må likevel vere å la elevane få velje stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.
R761974 · 1976Læreplan for den videregående skole
forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter esse for verdifull lesning,
første årskurs er det vesentlig at en i valget av tekster har som hovedmål å utvikle elevenes leseglede op lyst til å arbeide med litteratur.
Litteraturlesning har som et viktig mål å gjøre elevene glad i å lese, men bør også sikte mot å utvide deres ordforråd, utvikle deres samfunnsinteresse
Hovedsiktemålet for litteraturundervisningen må være å gjøre elevene glad i å lese.
Litteraturlesing er ei anna hovudside av undervisninga. Eit viktig mål for den er å gjere elevane glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa.
Hovudmålet med litteraturlesinga er å gjere elevane glade i a lese.
Litteraturlesing er ein viktig del av opplæringa. Ein må velje stoffet med det siktemålet at det skal fremje den personlege voksteren og modninga hos elevane
Når ein vel tekstar, må hovudmålet vere å utvikle lesegleda hos elevane.
få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og større interesse for verdifull lesnad
Eit viktig mål for den er å gjere elevane glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa.
På 1. årssteget er det viktig at tekstutvalet tek sikte på å utvikle lesegleda hos elevane og lysta til å arbeide med litteratur.
Her må elevane få lese litteratur (dikt, noveller, forteljingar/romanar, sakprosa) som dei kan ha glede av, og som kan gje dei innsikt i forhold og
Målet må vere at elevane blir sette i stand til å lese med rikare utbytte og større glede.
- utvikle lysten og evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur
Når det gjeld litteraturlesinga må ein velje stoffet med det siktemålet at det skal fremje den personlege vokster og mognad hos elevane og gjere dei
På 1. årssteget er det viktig at tekstutvalet tek sikte på å utvikle lesegleda hos elevane og lysta til å arbeide med litteratur.
M851985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgave
- la elevane lese litterære tekstar som skaper engasjement, gjev leseglede og estetiske opplevingar og stimulerer leselysta
- ta vare på og stimulere forteljarglede og leselyst
M871987Mønsterplan for grunnskolen (1987)
– å skape engasjement, gi leseglede og estetiske opplevelser og stimulere leselysten hos elevene, gjennom lesning og arbeid med litterære tekster
– ta vare på og stimulere fortellerglede og leselyst
å skape engasjement, gi leseglede og estetiske opplevelser og stimulere leselysten hos elevene gjennom lesning og arbeid med litterære tekster.
R941994Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)
Det er eit mål at arbeidet med litteraturen skal skape interesse for og glede over å lese litteratur
Det er eit mål at arbeidet med litteraturen skal skape interesse for og glede over å lese litteratur
L971997Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen
Arbeidsmåtane i morsmålet må ha som mål å stimulere leselysta og lesegleda hjå elevane.
De skal bli kjent med et bredt utvalg av skjønnlitteratur og sakprosa som kan gi opplevelse og stimulere leseglede, kunnskapstørst og spenningstrang,
Arbeidsmåtene i morsmålet må ha til hensikt å stimulere elevenes leselyst og leseglede.
De skal opparbeide varierte lesestrategier som grunnlag for egen leseglede.
LK062013Læreplanverket for Kunnskapsløftet
Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier.
Opplæringen i lesing skal stimulere elevens lyst og evne til å lese og skrive, og innebærer at eleven skal lese ulike tekster, både for å
Skolebøker
Ikke undersøkt for dette emnet.
Siter
Læreplanatlas. «Leselyst». Versjon 2026-09-28. /emner/reading-motivation/