Nasjonalhistorie

Af den ældre, midlere og nyere Historie fortælles de vigtigste Mænds fornemste Levnetsomstændigheder og Bedrifter, samt nogle af de vigtigste Begivenheder, især i Fædrenelandets Historie,

For at blive optaget i Middelskolens første Klasse maa Discipelen kunne gjengive nogle af de vigtigere fædrelandshistoriske Fortællinger.

Udvalgte Fortællinger af Fædrelandets Historie uden synderlig Vægt paa den historiske Sammenhæng.

Fædrelandets Hiftorie i sammenhængende Fortællinger.

1. Iste afdeling smaaskolen: Udvalgte fortællinger af fædrelandets historie.

Saaledes kan f. eks. det vigtigste af oldtidens historie behandles i forbindelse med bibel- og kirkehistorien, korstegene med fædrelandsbistorien, de store opdagelser med jordbeskrivelsen o.

Den forberedende undervisning i dette fag i smaaskolen bliver at begrænse til udvalgte fortællinger af fædrelandsbistorien.

2. 2den afdeling: Fedrelandets historie i fortællinger, lenyttet til en Jcortfattet lærebog tilligemed grundtræk- Icene af vor samfundsordm.

Maalet er for samtlige elevers vedkommende, at de skal have erhvervet fyldigere kjendskab til de mere fremtrædende partier af oldtidens, fædrelandets, Frankrigs, Tysklands og Englands

Fædrelandets historie, hvortil maa knyttes de vigtigere dele af Danmarks og Sveriges historie, bør afsnitsvis læses i m med den v historie.

Maalet er for samtlige elevers vedkommende at de skal ha erhvervet fyldigere kjendskap til de mere fremtrædende partier av oldtidens, fædrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands

Maalet for undervisningen i middelskolen er »kjendskap til hovedtrækkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fædrelandets vedkommende; kjendskap til vor borgerlige samfundsordning«.

Mest indgaaende skal fedrelandets og den nyere tids historie behandles, forat elevene kan vinde nogen forstaaelse av vor egen tid og det samfund hvori de

Ved avgangsprøven kræves utførligst kjendskap til den nyere tids og til fedrelandets historie.

I historie: Fyldigere kjendskap til de mere fremtrædende partier av oltidens, fædrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands historie, utførligst for tiden fra den franske revolutlon, Norges

Historia. Støcl kjennskap til hovuddragi av fedrelandssoga

Iste klasse: Såvel i verdenshistorie som i fedrelandshistorie leses ut til Reformasjonstiden.

Målet for undervisningen i middelskolen er «kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende; kjennskap til vår borgerlige samfundsordning«.

2nen klasse: Verdenshistorie leses til »Tiden efter 1815«, i fedrelandshistorie til »Norge efter 1814«.

Målet for undervisningen i middelskolen er »kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende; kjennskap til vår borgerlige samfund

(3 timer ukentlig): Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien; som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgåes hovedtrekkene av vår borgerlige samfundsordning.

K1ass e I (3 timer ukentlig): Såvel i verdenshistorie som i fedrelandshistorie leses til Reformasjonstiden.

Klasse II (3 timer ukentlig): I verdenshistorie Ifeses til »Tiden efter 1815«, i fedrelandshistorie til »Norge efter 1814«.

I samsvar med dette skal undervisningen på grunnlag av det som er lært i folkeskolen, gi utvidet kjennskap til fedrelandets historie og til hovedtrekkene av

Arkeologiske og lokalhistoriske oppgåver bør ein gje slik at eleven kan byggje på fortidsminnesmerke i muséum og ute i marka, på bilet-tilfang, historiske dokument og

Føremålet med sertimane i historie på norrønlina er å auke kjennskapen til fedrelandshistoria, både i gamal og ny tid.

I samsvar med dette skal undervisningen på grunnlag av det som er lært i folkeskolen, gi utvidet kjennskap til fedrelandets historie og til hovedtrekkene av

I klasse III gjennomgår en resten av verdenshistorien og Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie og dessuten samfunnslæren.

king gjev mest mogleg i samanheng den indre voksteren i Noreg i tida før 1814, dei vilkår, hendingar og krefter som førde til frigjeringsverket, og

Undervisningen i historie skal også vise barna de viktigste trekk av vårt folks liv ned gjennom tidene og den innsats norske menn og kvinner har

2. Elevene skal få noe kjennskap til de viktigste deler av Norges historie og til noen av de deler av verdenshistoria som har hatt mest

Med det mål for øye må historieundervisningen ta sikte på å gi barna kjennskap til livs- og samfunnsforhold og til de viktigste personer og hendinger

2. Noe kjennskap til de viktigste deler av Norges-historia og de avsnitt av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

2, Gard og bygd i sagatida (5. klasse).

1. Livsforhold i Norge i steinalderen (4. klasse).

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres» tid (1870

Historie: Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om de viktigste trekk i vårt folks liv ned gjennom tidene med tanke på den

Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien:

Lokalhistorisk stoff bør utnyttes i undervisningen i den grad det er mulig.

Det leses en sammenhengende framstilling for både verdens og Norges historie.

I tredje år brukes vel 3 uketimer på tiden etter ca. 1850 i Norges historie og verdens historie.

I samband med vår eiga historie bør ein ta med noko stoff om våre nordiske grannar, med særleg vekt på det som bind dei nordiske

Sjølv om det skal leggjast særleg vekt på arbeidet med utviklinga i norsk historie fram til 1814, skal stoffutvalet vere ope i tid.

Noregshistoria vil naturleg nok ha brei plass i undervisninga.

Selv om det skal legges særlig vekt på arbeidet med norsk historie fra de eldste tider og fram til 1700-tallet, skal stoffutvalget være åpent i

Hensikten med emnet er å gi oversikt over utviklingen i det norske samfunnet fra 1700-tallet til i dag. Hovedvekten legges på tiden etter 1800.

Hovedvekten skal legges på vår nasjonale historie.

Studier i og av lokalsamfunnet: Ekskursjoner og feltstudier. Lokalhistorie. Foreldrene som ressurs og samarbeidspartnere.

1g ha kjennskap til samers og andre etniske minoriteters levekår og kultur og kunne drøfte deres forhold til det norske samfunnet

bli kjent med hvilke følger Lappekodicillen har hatt for utviklingen av de samiske samfunnene

arbeide med utviklingen av de samiske samfunnene fra ca. 1750 - hvordan framveksten av de nordiske nasjonalstatene og det idégrunnlaget de bygde på, fikk konsekvenser