Litteraturhistorisk periodeoversikt

Literaturhistorien bør læses efter et kort Omrids, som især dvæler ved Fællesliteraturen og den norske Literatur efter 1814, og af Danmarks Literatur efter 1814 alene

Opmærksomheden bør nærmest fæstes ved de ydre Betingelser for Literaturen samt Grundtankerne i Udviklingen, medens der ikke bør blive Tale om biografisk eller bibliografisk Nøiagtighed

I Literaturhistorie kræves foruden en Oversigt over de forskjellige Perioder og deres Eiendommeligheder nøiere Kjendskab til fremragende Repræsentanter for enkelte Literaturgrene, som Historien, Romanen, Dramet,

kjender litteraturens historie i dens hovedtræk

Naar man i 2den klasse har faaet noget mere litteraturkjendskab at bygge paa, begynder man paa gjennemgaaelse af litteraturhistorien i sammenhæng.

I øverste klasse sammenfattes det hele i en oversigtlig fremstilling av hovedlinjene i vor literaturs utvikling fra de ældste tider av.

Sammenfattende oversigt over hovedlinjene i literaturens utvikling fra de ældste tider av, mere utførlig for den norske literatur efter 1814.

En hjælp til forstaaelsen av sammenhængen i dette vil det ogsaa være om man benytter et litet literaturhistorisk omrids.

I forbindelse med læsningen gives der elevene for alderen passende literaturhistoriske oplysninger, for de mere fremtrædende forfattere mere indgaaende, og til slutning gives en kort

Samlende oversikt gis til slutt i et lite litteraturhistorisk omriss.

b) Litteraturhistorie.

Litteraturhistorie blir gjennomgått i sammenheng.

4. Dei skal kjenna hovuddraga i norsk litteraturhistorie og i norsk språkhistorie.

For å få eit samla oversyn må ein nytta serskilde hjelpebøker i begge desse emne, men samanhangande lesing av desse bøkene kan venta til siste

2. Kjennskap til et utvalg av norsk litteratur og til hoveddrag av vår litteraturs historie.

Han bør også holde seg i god kontakt med undervisningen i orienteringsfagene og f. eks. samarbeide med historielæreren ved gjennomgåing av litteraturhistoriens forskjellige perioder, eller

Litteraturhistorie blir gjennomgått i sammenheng.

Litteraturhistoria vert lesen i samanheng.

innføring i og kjennskap til sentrale deler av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdenslitteraturen for øvrig»

Litteraturlésningen i 2. årskurs har to hovedfunksjoner. Den skal gi opplevelse, og den skal p,i litteraturhistorisk oversyn og sansnenheng, Stoffet skal i hovedsak tas fra

Intensiv lesnad vil her seie at ein til tekstane knyter ein realkommentar, og at tekstane dannar haldepunkt i eit visst litteraturhistorisk og mytologisk oversyn i

kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen,

innføring i og kjennskap til sentrale deler av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdenslitteraturen for øvrig.

skal gi opplevelse, op, den skal gi litteraturhistorisk oversyn og sammenheng, Stoffet skal i hovedsak tas fra tiden før 1900, og leses stort sett som

- skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og svensk språk og littera- tur og

- innføring i og kjennskap til sentrale delar av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdslitteraturen elles.

Litteraturlesinga på det 2. årssteget har to hovudfunksjonar. Ho skal gje elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng. Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida

- skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur og til

innføring i og kjennskap til sentrale delar av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdslitteraturen elles.

innføring i og kjennskap til sentrale delar av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdslitteraturen elles.

Litteraturlesinga på det 2. årssteget har to hovudfunksjonar. Ho skal gje elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng.

Arbeidet med litteraturhistoria skjer i tilknyting til tekstlesinga.

Litteraturhistorisk hovudmønster tid og tendensar, mest mogleg knytt til den allmenne historieundervisninga.

Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster, tid og tendenser, mest mulig knyttet til den allmenne historieundervisningen.

Bygge videre på 1 .-6. klasse. Utvikle videre ulike leseteknikker til ulike formål. Litteraturhistorie. Et utvalg av kjent litteratur fra forskjellige genrer. Kjennskap til sidemål,

ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940

ha kunnskap om norsk litteratur frå dei eldste tider til i dag og kjenne dei viktigaste periodane i norsk litteraturhistorie

ha kunnskap om norsk litteratur frå dei eldste tider til i dag og kjenne dei viktigaste periodane i norsk litteraturhistorie

ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940

Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng.

1600-1700-talet

Elevene skal kjenne hovedtrekkene i norsk litteraturhistorie og kunne formidle og tolke tekster både muntlig og skriftlig.