Litteraturhistorisk kontekstualisering

Derunder meddeles Verbal- og Realoplysninger og, paa det høiere Trin, det nødvendige af Rhetorik, Versemaal og Literaturhistorie.

Kl. V og VI. Læsning af Forfattere eller længere Stykker af disse (derunder dramatiske Arbeider). — Verbal- og Realoplysninger; — Versemaal og Digtarterne; literaturhistoriske Oplysninger.

Skal de forberede sig paa at læse et for en forfatter karakteristisk digt eller et større verk, maa som regel læreren give en orienterende veiledning

En virkelig forstaaelse vil i mange tilfælde ikke kunne vindes uten en ret indgaaende tilrettelæggelse av den almindelige historiske bakgrund eller av de særegne tidsom-

Denne sættes i nær forbindelse med literaturlæsningen saavel i oldnorsk som i bokmaal og landsmaal.

Væsentlig biografiske oplysninger om de forfattere som læses i klassen.

Biografiske og literære oplysninger om de forfattere som læses.

Literaturhistorie kan ikke i middelskolen gjøre krav paa nogen større plads i undervisningen, men der bør dog gives elevene saapas kundskap om de fremtrædende forfattere

I forbindelse med læsningen gives der elevene for alderen passende literaturhistoriske oplysninger, for de mere fremtrædende forfattere mere indgaaende, og til slutning gives en kort

De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet.

Litteraturhistorie kan ikke i middelskolen gjøre krav på noen større plass i undervisningen, men der bør dog gis elevene såpass kunnskap om de fremtredende forfattere

Litteraturhistoriske opplysninger som høver for alderstrinnet, gir læreren i tilknytning til den litteratur som blir lest.

Litteraturhistorie tek ein naturleg i samband med litteraturlesnad, like eins språkhistorie.

Til hjelp ved litteraturlesnaden bør ein ha ei lærebok i norrøn litteraturhistorie (80—100 sider), som blir gjennomgått i samband med tekstlesnaden og lesen i samanheng

Litteraturhistoria vert lesen i samanheng.

Litteraturhistoriske opplysninger som høver for alderstrinnet, gir læreren i tilknytning til den litteratur som blir lest.

Til denne lesningen knytter læreren en del litteraturhistoriske opplysninger, men det er ikke nødvendig å ha noen litteraturhistorie.

Til denne lesningen knytter læreren en del litteraturhistoriske opplysninger, men det er ikke nødvendig å ha noen litteraturhistorie.

I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge. Til denne lesningen knytter læreren

På 7. klassetrinn bør en der det er naturlig, gi enkle opplysninger om forfattere i tilknytning til de tekster som leses.

Litteraturhistoriske opplysninger gis når læreren finner det naturlig, eller når elevene viser spesiell interesse.

Opplæring i litteraturkunnskap og litteraturhistorie knyttes så langt det er mulig til selve litteraturlesningen.

Arbeidet mad litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen»

x Oversikts lesning: Eleven skal kjenne grunn trekkene av verket slik at han kan gjengi hovedinnholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tenatisk/genremessig s årane

Litteraturhistoriske og kulturhistoriske merknader må først og fremst knytast til dei tekstane elevane gjennomgår.

På 7. klassetrinn bør en der det er naturlig, gi enkle opplysninger om forfattere i tilknytning til de tekster som leses.

Det kan dreie seg om litteraturhistorisk kunnskap eller kunnskap om den tiden, det landet, det emnet e.l. som diktverket behandler.

Litteraturhistoriske opplysninger gis når læreren finner det naturlig, eller når elevene viser spesiell interesse.

På 7. klassesteget bør ein der det er naturleg gje enkle opplysningar om forfattarane i tilknyting til dei tekstane ein les.

I mange høve er det rett nok naudsynt med kunnskap av ymse slag for å få full glede av eit diktverk. Det kan vere litteraturhistorisk

Litteraturhistoriske opplysningar gjev ein når læraren finn det naturleg, eller når elevane viser spesiell interesse.

Opplæring i litteraturkunnskap og litteraturhistorie knyttes så langt det er mulig, til selve litteraturlesningen.

Arbeidet med litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen.

Undervisninga i litteraturkunnskap og litteraturhistorie skal ein så langt det er mogeleg knyte til sjølve litteraturlesinga.

Det kan vere naturleg å ta opp litt litteraturhistorie i samband med tekstlesinga.

Både for a 1 og a 2 gjeld at arbeidet med litteraturhistoria må skje i samband med tekstlesinga.

Arbeidet med litteraturhistoria skjer i tilknyting til tekstlesinga.

Når elevane les litteratur, bør dei få eit visst innblikk i dei ymse stilistiske verkemidla som forfattaren bruker.

Litteraturkunnskap og litteraturhistorie tek ein med berre i den grad det stimulerer den evna elevane har til å oppleve og oppfatte skjønnlitteratur.

Undervisninga i litteraturkunnskap og litteraturhistorie skal ein så langt det er mogeleg knyte til sjølve litteraturlesinga.

Det kan vere naturleg å ta opp litt litteraturhistorie i samband med tekstlesinga.

Både for a 1 og a 2 gjeld at arbeidet med litteraturhistoria må skje i samband med tekstlesinga.

Arbeidet med litteraturhistoria skjer i tilknyting til tekstlesinga.

Ein skal tileigne seg litteraturhistoriske kunnskapar omkring forfattar og tidbolk.

Undervisninga i litteraturkunnskap og litteraturhistorie skal ein så langt det er mogeleg knyte til sjølve litteraturlesinga.

Det kan vere naturleg å ta opp litt litteraturhistorie i samband med tekstlesinga

Både for a 1 og a 2 gjeld at arbeidet med litteraturhistoria må skje i samband med tekstlesinga.

Arbeidet med litteraturhistoria skjer i tilknyting til tekstlesinga.

la elevane arbeide med litteratur på måtar som styrkjer identitetskjensla og gjev dei syn for historiske, sosiale og kulturelle samanhengar

Litteraturhistorisk kunnskap må trekkjast inn for å gje elevane referansepunkt og linjer å orientere seg ut frå.

Forfattarar og tidsepokar kan etter kvart setjast inn i samfunnshistoriske samanhengar og vise bakgrunn, føresetnader o.a. for dei ulike litterære tekstane.

Viktige forfattarar og forfattarskapar plasserte i si tid - mest mogleg levandegjorde.

Litteraturhistorisk kunnskap må trekkes inn for å gi elevene referansepunkter og linjer å orientere seg ut fra.

ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940

ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940

kunne knyte noko litteraturhistorie, litteraturkunnskap og stilistikk til tekstane dei les

- arbeide med litteratur, litteraturhistorie og språkhistorie i samanheng og i tilknyting til tekstar dei les

Stoffutvalget bør bygges opp med progresjon fra de små fortellingene til de store, der en etter hvert inkluderer historien om litteraturen selv.