Internasjonale samfunnsforhold

I sammenheng med historien eller samfunnslæren skal elevene få noe kjennskap til det som er gjort for å fremme samarbeid mellom folkene.

I sammenheng med historien eller samfunnslæren skal elevene få noe kjennskap til det som er gjort for å fremme samarbeid mellom folkene.

Undervisningen skal 'også gi elevene noe kjennskap til de sosiale tilhøve og den strid disse har ført til gjennom tidene.

4. En skal hjelpe elevene til å forstå betydningen av sam- arbeid og fred mellom folkene.

kultur og tenkemåte og gi elevene syn for hvor nødvendig samarbeid og fred mellom folkene er.

Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjølandene og Norden.

Samtidig med at striden om koloniene skaper sterkere motsetninger, blir verden gjennom voksende varebytte og arbeidsdeling mer og mer knyttet sammen til en helhet økonomisk.

Elevane må få kjennskap til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen,

Undervisningen skal videre gi dem forståelse for hvordan kommunikasjoner, handel og varebytte mellom landene er nødvendige for økonomien og det materielle livsgrunnlaget for hvert enkelt

9. Nordisk samarbeid, internasjonalt samarbeid. Forsvarsspørsmål.

Hvordan har utviklingen av samferdsmidlene virket på det internasjonale samarbeidet?

Diskuter om Norge har mest tilknytning til det européiske fastlandet eller til Storbritannia og Sambandsstatene.

«Vi lager rettssak mot FN.» (Materiale fra FN-sambandet.)

Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o. 1.

Allmenne problemer i produksjon og samhandel bør tas opp, og likeså befolkningsproblemene.

Skolen skal gjennom sin undervisning arbeide for fred og fordragelighet mellom nasjonene, og dette er særlig viktig i historieundervisningen.

Orientering om den historiske utvikling innenfor bestemte områder, bør gi elevene større forståelse av dagens situasjon og de aktuelle problemer i disse områdene.

Gjennom lærestoffet skal elevene orienteres om samfunnets oppgaver og de problemer mennesker i andre land og under andre forhold har å kjempe med.

I samfunnsfag skal det gis oversyn over andre religioner og livssyn og arbeidet for fred og forståelse mellom nasjonene.

De rike og de fattige nasjoner : Slavehandel. Råstoff og fordeling. Kolonier og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklings-land. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt) .

Internasjonalt samarbeid.

Fredsarbeid. U-hjelp.

x*itenskar; n. ? .r det gjelder slike Sesaer son aktørar i dat internasjonale politiske system, oiokkdanr.elser og^nak^balanse,"forholdet mellom idsoiasl CS utenrikscolitik.-: ».æ.

Elevene må få kjennskap til de viktigste forhold som har betydning for samhandel og annet internasjonalt økonomisk samkvem mellom landene.

En vil også under behandlinger. av mål og virkemidler i den økonomiske politikken kunne gjøre bruk av modeller både til å analysere sammenhengen mellom interne

Internasjonal arbeidsdeling

Utenrikshandelens betydning for nasjonene

Men elevene må få rede på de momenter som fører til utenriksøkonomisk samkvem, og de virkninger dette får for landenes produksjon og inntekt.

En bør gi en kort beskrivelse av de eksisterende økonomiske samarbeidsavtaler og deres oppgåver.

Under behandlingen av handelspolitikken må det gis et historisk tilbake blikk hvor det pekes på årsaker til mer proteksjonistiske og frihandelsvennlige løsninger, og hvilke virkninger

Orientering om næringsliv, produksjon og handel i ulike deler av verden skal vise elevene hvordan landene er avhengige av hverandre, og hvordan en fornuftig utnytting

Undervisningen i samfunnskunnskap har til oppgave å gi elevene orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konflikter i hjem og skole, i nærsamfunnet,

På ungdomstrinnet må elevene få innblikk i samfunnets menneskelige og materielle faktorer, de må gjøres kjent med politiske funksjoner og sosiale problemer og problemløsninger, både

Mat til verdens milliarder: Befolkningsøkningen. Dagens og framtidens situasjon.

De rike og de fattige nasjoner: Slavehandel. Råstoff og fordeling.

India og Sørøst- Asia: Gamle kulturer. Europeiske handelsinteresser. Kolonistyre. Gandhis frigjøringsbevegelse. Ikke-vold som kampmiddel. Avviklingen av kolonistyret. (Region.)

Norges økonomi: Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Økonomisk planlegging. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. Norge og verdenshandelen. Hjelp til utviklingsland.

Samarbeid mellom nasjonene (FN).

Orientering om næringsliv, produksjon og handel i ulike delar av verda skal vise elevane korleis landa er avhengige av kvarandre,

Gjennom lærestoffet skal elevane bli orienterte om oppgåvene i samfunnet og dei problem menneske i andre land og under andre forhold har å stri med.

I samfunnsfag skal ein gje oversyn over andre religionar og livssyn og arbeidet for fred og forståing mellom nasjonane.

Utviklinga av mellomfolkelege organ : Kongressar på 1800-talet. Tanken om skilsdom. Folkesambandet. Dei sameinte nasjonane blir skipa. Internasjonale problem i etterkrigstida. Fredsvernande aksjonar. Arbeidet for

Fredsarbeid. U-hjelp.

5 . Energi Energibehov Energikilder Energiforsyning i framtida

De følgende punktene 5 , 6 , 7 og 8 skal behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold og på de punkter hvor det

Untenrikshandel , verdenshandel Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport - import, handelsorganisasjoner

En kan ikke se bort fra at det eksisterer stoff som kan forsvare en plass innenfor dette geograf i-opplegget , selv om det ikke er

Man må se sammenhengen med det stoff som er behandlet i avsnittene om befolkning og næringsgeograf i.

Men ellers bør man trekke fram aktuelle eksempler fra nasjonale og internasjonale forhold.

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat - Suverenitet og overnasjonale organer

Fra det norske politiske system fører tråden videre til det internasjonale samfunn.

4. Verdens ressurssituasjon Enkel klimatisk oversikt, vekstlivssoner, naturforhold Organisk ressurssituasjon Mineral-ressurser Energi-ressurser

E. Fordeling av goder og byrder

A. Det internasjonale samfunn

Under punkt 4må en trekke inn internasjonale forhold.

I forbindelse med den organiske ressurssituasjonen må en behandle verdens ernæringssituasjon.

Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import

I forbindelse med den organiske ressurssituasjonen må en behandle verdens ernæringssituasjon.

Verdioverføringer i videste forstand, mellom u-land og i-land, må drøftes og ses i sammenheng med hva som kan gjøres for å endre de nåværende forhold

9. Internasjonal politikk A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system

Faget må mest mulig ta utgangspunkt i elevenes egen situasjon i hjem, fritid og skole, og bygge videre på disse erfaringene ut mot storsamfunn og

- kunne peke på problemer og antyde løsninger som knytter seg til norske og internasjonale samfunnsforhold

- utvikle forståelse for ulike kulturformer, allmenne verdier og menneskerettigheter og ulike måter å arbeide for fred på

Kurset skal inneholde arbeidsstoff fra minimum de fire obligatoriske emnene.

Obligatorisk arbeidsstoff er: Individ og samfunn, Politiske prosesser og rettsvesen, Økonomi og arbeidsliv, Fred og sikkerhet.

At et emne er obligatorisk, betyr at en må arbeide med noe av stoffet innenfor dette emnet.

Konflikt og konfliktløsning i det internasjonale samfunnet møter vi som et spørsmål om fred og sikkerhet.

Det kan videre være aktuelt å peke på hovedtrekk i norsk økonomi i internasjonal sammenheng.

Det kan være naturlig å vise hvordan det internasjonale samfunn på en grunnleggende måte skiller seg fra etablerte statsdannelser når det gjelder hva som er

Den sikkerhetspolitiske debat ten gir ulike svar. Hva sier de som satser på et sterkere forsvar? Hva sier fredsbevegelsen?

Norsk utenriks- og sik- kerhetspolitikk.

konflikter på grunn av økonomiske, politiske, kulturelle og religiøse forhold

For å ha en begrunnet oppfatning om dette bør en kjenne noen drivkrefter bak opprustninga.

å bygge ut overnasjonale organer for internasjonal styring med mulighet til å løse mellomfolkelige konflikter

internasjonalt samarbeid og forståelse

Det bør legges vekt på samarbeid som vedrører ressursutnyttelse og miljøspørsmål.

K Nord-Sørforhold

Samarbeid over landegrensene

Elevane må få kjennskap til verdsfråsegna om menneskerettane og til organisasjonar som arbeider med internasjonale spørsmål.

Dei må få forståing for at mellomfolkeleg samarbeid og arbeid for fridom, tryggleik og fred mellom nasjonane er viktig.

Lærestoff med tilknyting til samfunnskunnskap må hjelpe elevane til å forstå menneskeleg samhandling og korleis forhold mellom menneske, grupper og nasjonar kan vere prega av

bør ein vise korleis utviklinga i vårt eige land heng saman med utviklinga i dei nordiske grannelanda våre, og i den vesteuropeiske kulturkrinsen.

Utvikling og ekspansjon i Europa bør setjast i samanheng med utviklinga i det internasjonale samfunnet.

Det at landa er gjensidig avhengige, bør ein sjå i historisk samanheng.

Internasjonal politikk: Aust-vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustingsarbeid.

Arbeidet med emnet må vere med på å gje elevane eit globalt perspektiv, lære dei å forstå korleis landa er gjensidig avhengige av kvarandre, og

Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom einskildmenneske, land og regionar.

– å gi elevene trening i å samarbeide og innsikt i konflikter og konfliktløsning

Forholdene bør legges til rette for at elevene kan delta i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klasser og skoler i andre

Elevene må få kjennskap til Verdenserklæringen om menneskerettighetene og til organisasjoner som arbeider med internasjonale spørsmål.

Samfunnsborger – verdensborger: Hvordan nasjonene er avhengig av hverandre. Internasjonalt samarbeid og internasjonale organisasjoner. FN o.a. Norsk hjelpearbeid.

Lærestoff med tilknytning til samfunnskunnskap må hjelpe elevene til å forstå menneskelig samhandling og hvordan forhold mellom mennesker, grupper og nasjoner kan være preget av

Gjennom arbeidet må elevene få kunnskaper om både privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske spørsmål og om handel og økonomi.

Et sentralt mål er å gi elevene kunnskaper om utviklingslandene. En må belyse fattigdomsproblemene i verden, med utgangspunkt i både fattige og rike lands situasjon

Utvikling og ekspansjon i Europa bør ses i sammenheng med utviklingen i det internasjonale samfunnet.

Emnet skal bidra til å utvikle kunnskaper om fred og konflikter, mellom mennesker, grupper og nasjoner.

Elevene skal bli kjent med viktige samiske organisasjoner, og hvordan samarbeid mellom samer skjer over landegrensene.

Elevene bør lære å kjenne hvordan regional handel og regionale markeder har styrket samkvemmet mellom samer.

Mellomfolkelig samarbeid: Samarbeid mellom urbefolkninger, WCIP. Internasjonalt samarbeid. Internasjonale organisasjoner. FN. Hjelpeorganisasjoner. Norsk hjelpearbeid.

Det bør legges til rette for at elevene kan ha kontakt med andre barn, skoleklasser og skoler i andre land.

Arbeidet med emnet skal gi elevene kjennskap til et utvalg av land i Europa og andre verdensdeler.

Vi samarbeider med andre: Sápmi, andre urbefolkninger. Norden. FN. Hjelp til fattige land. Norsk u-hjelp.

Stormakter: USA, Sovjetunionen og Kina. Litt om hva de har å si for verdenssamfunnet.

I-land og u-land: Bruk av ressurser, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Arbeidsdeling mellom kjønnene etter ressursgrunnlag. Konkrete eksempler. Sammenligning.

– å utvikle elevenes forståelse for hvordan konflikter kan oppstå og utvikle øvelse i å etablere og bevare samarbeid, eventuelt leve med konflikter

Lokalsamfunnet som del av regionen, nasjonen og verdenssamfunnet: forbindelseslinjer og avhengighet.

En må også vise hvordan utviklingen i sameland henger sammen med utviklingen i nasjonalstatene.

Verden og Norge: Norges plass i Norden, Europa, verden, samarbeid og problemer gjennom tidene.

Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Fellesansvar, økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Naturgrunnlag og levekår. Befolkningsutvikling, bosettingsmønstre. Migrasjon. Ressursforbruk og ressursfordeling i

Elevene må få kunnskaper om fattigdomsproblemene i verden, med utgangspunkt både i fattige og rike lands utvikling og situasjon.

Elevene bør få trening i å søke etter årsaker til konflikter, og de må få innsikt i hvordan konflikter kan forebygges, bearbeides og løses, eventuelt

Fred og konflikter mellom nasjoner: Ulike typer av konflikter, konfliktanalyse og løsningsmodeller.

Emnet skal bidra til å utvikle kunnskaper om fred og konflikter, mellom mennesker, grupper og nasjoner.

forstå viktige sider ved internasjonal samhandling for å trygge vår felles framtid

5d kjenne noen årsaker til nasjonale og internasjonale konflikter og peke på ulike fredsskapende tiltak, herunder FNs arbeid

5a kjenne til hovedtrekkene i verdensøkonomien med spesiell vekt på forholdet mellom rike og fattige land, peke på problemer og drøfte løsninger

Elevene skal kjenne til hovedtrekkene ved internasjonal handel, ressursfordeling, globale miljøproblemer og om hva som truer freden

Historie er et holdningsfag som viser det globale mangfoldet og rikdommen i kulturformer, samfunnsforhold og menneskers måter å innrette sine liv på til alle tider.

kunne drøfte Norges plass i verdensøkonomien og kunne gjøre rede for endringer i Norges rolle som deltaker i det internasjonale samfunn

kunne gjøre rede for utviklingen av Norges utenriks-og forsvarspolitikk i et europeisk og globalt perspektiv

gjøre seg kjent med hoveddrag ved og ulike syn på den globale økonomien, internasjonale handelsmønstre og internasjonal arbeidsdeling.

arbeide med den politiske utviklingen i Europa etter den andre verdenskrigen, diskutere problemer og mulig utvikling som følger av de politiske omveltningene i Sentral- og

- gjøre seg kjent med konflikter og samarbeid i Europa og ellers i verden og med arbeidet for nedrustning, fred og internasjonal rettferdighet.

- søke informasjon om hvordan moderne teknologi har gjort verden mindre, og hvordan kontakt, handel og samarbeid over landegrensene og mellom kontinenter er blitt stadig

sammenlikne landskap, ressurser og næringer i utvalgte regioner og land fra verdensdelene Nord- Amerika, Sør- Amerika, Afrika, Asia og Oseania og arbeide med variasjon og

skaffe seg oversikt over det samiske arbeidet på internasjonalt nivå - i urbefolkningssammenheng, i FN og i den fjerde verden

- undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver

- gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

Hovudområdet omfattar internasjonalt samarbeid, terrorisme, konfliktar, konfliktløysing og fredsarbeid. Det handlar òg om globalisering, fordeling av ressursar, berekraftig utvikling og Noregs rolle som internasjonal aktør.

- presentere ein aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løysing

- beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng saman med den globale økonomien

- definere omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering

Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig?

 drøfte bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter, og reflektere over om fredsslutninger har bidratt til å skape fred og

De skal forstå hvorfor konflikter har oppstått og oppstår, og hvordan de har blitt og blir håndtert.

 utforske og gi eksempler på hvordan mennesker i ulike deler av verden påvirker hverandres liv

 reflektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å endre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært organisert

 gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av sentrale historiske og nåtidige konflikter og reflektere over om endringer av noen forutsetninger kunne ha hindret