Menneskerettigheter

I denne sammenheng er det naturlig å ta opp framveksten av mellomfolkelige rettsregler og menneskerettsbegrepet.

Kampen for menneskerettighetene: Magna Carta. Habeas-corpus-akten. Kampen mot slavehandel. Barnearbeid. Kvinnens frigjøring. Verdenserklæringen om menneskerettighetene. (Lengdesnitt).

Grunnleggende menneskerettigheter: Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Sosiale menneskerettigheter. Ektefellenes likestilling. Barnets rettigheter. Likhet for loven. Folkeretten.

Tilsvarende punkter i menneskerettighetserklæringene kan det passe å ta opp i denne forbindelse.

Menneskenes rettigheter.

FN (menneskerettigheter)

Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene.

UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter.

I denne sammenheng er det naturlig å ta opp framveksten av mellomfolkelige rettsregler og menneskerettsbegrepet.

Kampen for menneskerettighetene: Magna Carta. Habeas-corpus-akten. Kampen mot slavehandel.

Grunnleggende menneskerettigheter: Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Sosiale menneskerettigheter. Ektefellenes likestilling. Barnets rettigheter. Likhet for loven. Folkeretten.

Menneskenes rettigheter.

FN (menneskerettigheter).

Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene.

I denne samanhengen er det naturleg å ta opp framvoksteren av mellomfolkelege rettsreglar og menneskerettsomgrepet.

Kampen for menneskerettane: Magna Carta. Habeas-corpus-akta. Kampen mot slavehandel. Barnearbeid. Frigjering av kvinnene. Fråsegna om menneskerettane. (Lengdesnitt.)

Grunnleggjande menneskerettar : Talefridom. Trufridom. Prentefridom. Sosiale menneskerettar. Jamstelling av ektemakar. Rettane til barnet. Likskap for lova. Folkeretten.

Menneskerettar.

UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane.

Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane.

- Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter

Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter

- utvikle forståelse for ulike kulturformer, allmenne verdier og menneskerettigheter og ulike måter å arbeide for fred på

I dette perspektivet kan en plassere FN, etablering av kamp for menneskerettigheter og forsøk på å etablere inter- Menneskerettigheter nasjonal lov.

menneskerettigheter

med andre fag, eventuelt som temadag(er). Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

Elevane må få kjennskap til verdsfråsegna om menneskerettane og til organisasjonar som arbeider med internasjonale spørsmål.

Kva einskildmenneske, organisasjonar og statar gjer.

Menneskerettane: Verdsfråsegna - ideal og røyndom.

Elevene må få kjennskap til Verdenserklæringen om menneskerettighetene og til organisasjoner som arbeider med internasjonale spørsmål.

Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Rettigheter og plikter for den enkelte. Samfunnets ansvar. Politiske partier.

Elevene må få kunnskaper om hva menneskerettighetene innebærer, og om deres vilkår i verdenssamfunnet.

Elevene må også få kjennskap til verdenserklæringen om menneskerettighetene og til organisasjoner som arbeider med internasjonale spørsmål og samarbeid mellom folkegrupper.

Menneskerettighetene: Verdenserklæringen – idealer og virkelighet.

Elevene må få kunnskaper om hva menneskerettighetene innebærer og om deres vilkår i verdenssamfunnet, også urbefolkningsrettigheter.

4e kjenne FNs menneskerettighetserklæring

skaffe seg oversikt over internasjonalt arbeid for menneskerettar.

bli kjende med bakgrunnen for og innhaldet i FNs barnekonvensjon, ILOs konvensjon om rettane til urbefolkninga

setje seg inn i og diskutere dei store forskjellane mellom fattige og rike delar av verda i lys av FN-erklæringa om menneskerettane. Bli kjende med

skaffe seg oversikt over internasjonalt arbeid for menneskerettighetene. Søke informasjon om det arbeidet som FN og andre organisasjoner gjør, bli kjent med bakgrunnen for og

Det skal fremme toleranse, gjensidig respekt og forståelse for menneskerettighetene.

Sentralt i arbeidet med samfunnsfaget står forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling.

- gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i

- finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere

- diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar

Samfunnskunnskap skal bidra til at elevene blir aktive medborgere som videreutvikler kompetansen sin på grunnleggende demokratiske verdier som medbestemmelsesrett, likestilling, ytringsfrihet og respekt for menneskerettighetene.

 gjøre rede for grunnlaget for menneskerettighetene og utforske og gi eksempler på brudd på menneskerettighetene nasjonalt eller globalt

Gjennom faget skal elevene utvikle forståelse av demokratiske verdier og menneskerettighetene.

Gjennom samfunnsfaglige tenkemåter og metoder skal elevene utvikle et aktivt medborgerskap bygget på bevissthet om demokrati, miljø, menneskerettigheter, likestilling og verdien av mangfold.

Gjennom faget skal elevene kunne identifisere områder der menneskeverdet blir utfordret, for eksempel i forbindelse med menneskehandel og vår tids slaveri, og peke på tiltak

presentere menneskerettigheter og rettigheter som barn har, og reflektere over hvorfor disse rettighetene finnes

samtale om menneske- og likeverd og sammenligne hvordan menneskerettighetene er blitt og blir ivaretatt i ulike land

utforske og beskrive hvordan menneske- og urfolksrettigheter og andre internasjonale avtaler og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, menneskers liv og likestilling og likeverd