Håndskrift og skriftforming

Skriftformingen går inn som en del av norskfaget. Denne opplæringen bør ikke behandles isolert, men koordineres med norskfaget.

I tredje skoleår regner en med at flertallet av elevene kan begynne å lære skrivebokstaver med enkel grunnform, det vil si bokstaver som er lette

Likeså har elevene bruk for å kunne lese forskjellige slags håndskrift. Slike leseøvinger bør gå inn som en del av skriveundervisningen.

å hjelpe elevene til å utvikle en tydelig, rask og personlig håndskrift som faller naturlig for dem,

Når grunnskriften er godt innøvd, kan læreren la elevene øve seg i å øke og minske skriftstørrelsen til bruk for spesielle formål, f. eks. stor

kreve tålmodighet og oppmuntring å få utbedret dette. Grunnleggende skriveundervisning Et viktig moment ved de grunnleggende skriveøvelsene er at elevene får se skriftformingen bli utført.

ulike skrifttyper bør elevene få kjennskap til på høyere trinn, både som grunnlag for å velge en personlig håndskrift og som leseøvelser av andres skrift.

Selv om en må ta hensyn til de enkelte elevers personlige tempo, bør en fra 4. klassetrinn av forsøke å øke elevenes skrive - hastighet,

På begynnertrinnet bør skriveundervisningen og leseundervisningen gå hånd i hånd.

Likeså har elevene bruk for å kunne lese forskjellige slags håndskrift. Slike leseøvinger bør gå inn som en del av skriveundervisningen.

— å hjelpe elevene til å utvikle en tydelig, rask og personlig handskrift som faller naturlig for dem, ,

Med utgangspunkt i de grunnformene som elevene har lært i sitt første skoleår, kan de ved å endre bokstavenes høyde, bredde og tykkelse og ved

Når grunnskriften er godt innøvd, kan læreren la elevene øve seg i å øke og minske skriftstørrelsen til bruk for spesielle formål, f. eks. stor

ulike skrifttyper bør elevene få kjennskap til på høyere trinn, både som grunnlag for å velge en personlig håndskrift og som leseøvelser av andres skrift.

I de tre første skoleårene bør grunnformene benyttes.

Elevene bør oppmuntres til å ha god orden i alle skriftlige arbeider. De bør lære å sette opp spesielle oppgaver på en tiltalende måte. Når

Selv om en må ta hensyn til de enkelte elevers personlige tempo, bør en ira 4. klassetrinn av forsøke å øke elevenes skrive - hastighet,

Skriftforminga går inn som ein del av norskfaget. Denne opplæringa bør ikkje stå isolert, men koordinerast med norskfaget.

Er venstre handa absolutt leiande, må eleven få lære å skrive med den.

Dei første bokstavane elevane lærer å skrive, bør vere av same typen som dei dei lærer å lese.

Før elevane tek til med sjølve skriveøvingane, bør muskulaturen i arm, hand og fingrar frigjerast og øvast i dei rørslene som er nødvendige.

Skrifttypar til spesielle oppgåver som plakatar, diplom, diagram 0.1. bør elevane fa lære når behovet melder seg. Det same gjeld ulike måtar å setje opp

Undervisninga i skriftforming har som mål å hjelpe elevane til å utvikle ei tydeleg, rask og personleg handskrift som fell naturleg for dei,

Dei må øvast inn i stort format, så elevane kan utvikle leduge skriverørsler.

Derfor bør alltid høgre handa veljast som skrivehand når dette fell naturleg for eleven.

Når grunnformene er godt innlærte, vil dei fleste elevane ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttypar og til skrifthistorie, så dei kan ha

På alle steg må ein leggje vekt på å gjere skriveundervisninga gledes- og interesseprega.

På begynnarsteget bør skriveundervisninga og leseundervisninga gå hand i hand.

Like eins har elevane bruk for å kunne lese ulike slag handskrift. Slike leseøvingar bør gå inn som ein del av skriveundervisninga.

Både føreøvingane og sjølve skriftforminga må i førstninga avgrensast til korte periodar.

Med utgangspunkt i dei grunnformene som elevane har lært i første skoleåret, kan dei ved å endre høgda, breidda og tjukna på bokstavane og ved

Øvinga kan like gjerne gå føre seg i lufta, på tavla eller på eit stort papirark som i skrivebøker.

Ein bør bruke god tid på dei ulike delane av skriveundervisninga.

Både for auge og hand må retningsrørsla venstre - høgre øvast inn, og like eins den tilbakegåande rørsla til ny linje.

bør elevane få kjennskap til på høgare steg, både som grunnlag for å velje ei personleg handskrift og som øving i å lese skrifta til

Under skrivinga og etter at ein øvingsperiode er slutt, bør ein stanse opp og ta tid til øvingar som gjev avspenning.

Ein skifter mellom rørsler med heile armen, håndledds og fingerrørsler, og gjer øvingane med og utan skrivereiskap.

I mange tilfelle kan dei leikast inn uavhengig av bokstavform og lyd.

Ved overgang frå trykkbokstavar til skrivebokstavar og sidan ved overgangen til samanhangande skrift er det viktig at læraren i samarbeid med elevane finn fram til

Når grunnskrifta er godt innøvd, kan læraren la elevane øve seg i å auke og minske skriftstorleiken til bruk for spesielle formål, t.d. stor skrift

Rableøvingar, rytmiske øvingar, bordøvingar og liknande kjem som medvitne føreøvingar til skrivinga.

Eit viktig moment i dei grunnleggjande skriveøvingane er at elevane får sjå skriftforminga bli utført.

Læraren må hjelpe kvar elev til å få bokstavane så tydelege og pene som mogeleg ved å korrigere forma, forholdet mellom over-, under- og midtleddet

Det kan vere til hjelp under bokstavutforminga å seie korleis rørsla blir utført.

Formingsfaget gjev særleg god hjelp til skriveundervisninga. På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid

I dei tre første skoleåra bør ein bruke grunnformene.

Når det gjeld slike arbeid, bør dei velje bokstavar og skrivereiskapar som høver til teksten som skal skrivast.

Elevane bør oppmuntrast til å ha god orden i alle skriftlege arbeid. Dei bør lære å setje opp særskilde oppgåver på ein tiltalande måte.

Sjølv om ein må ta omsyn til det personlege tempoet hos elevane, bør ein frå 4. klassesteget av prøve å auke skrivefarten, men utan at

2. Avspenningsrørsler 3. Førebuande skriveundervisning 4. Grunnformer til trykkbokstavar og tal 5. Grunnformer til skrivebokstavar 6. Samanhangande skrift 7. Penn og blekk 8. Ordning og

Men alle andre lærarar som har fag der det skal skrivast, må gjere sitt til å fremme skriftkvali teten.

Vurdering av skrifta kan omfatte heilskapsinntrykket og visse delmoment.

Vurderinga bør omfatte spesielle oppgåver og skriftprøver, men også skriving i andre fag.

Kvar elev bør ha ein lausbladperm så han kan samle arbeid og skriftprøver gjennom året og frå år til år.

Det skriftlege arbeidet til elevane må bli vurdert, både med omsyn til orden, oppsetjing og skriftform.

Grunnlaget for å utvikle handskrifta må leggjast tidleg.

- utvikle ei tydeleg, rask og personleg handskrift som fell naturleg for dei, og gjer at dei lett vert forstått av andre

Elevane lærer samanbinding av bokstavane på 2.-3. (4.) klassesteget - avhengig av utviklinga hjå den einskilde eleven.

Elevane lærer ei usamanhengande, rettståande skrift med små og store bokstavar, som er litt forenkla i høve til boktrykkbokstavane.

Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2.-3.(4.) klassetrinn, avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven.

Elevene, særlig på ungdomstrinnet, må arbeide med å videreutvikle en skrift som er rasjonell, ledig og lettleselig for andre, og som har et personlig preg.

De må lære seg å lese skriften til andre og få øving i skrift til ulike formål, som bruksskrift, notatskrift, dekorativ skrift.

– utvikle en tydelig, rask og personlig håndskrift som faller naturlig for dem og gjør at de lett blir forstått av andre

— utvikle en tydelig og effektiv håndskrift

De skal utvikle sansen for orden og for klart oppsett av skriftlige arbeid.

Elevene skal utvikle en tydelig, rask og naturlig håndskrift.

- utforske tidligere tiders og andre kulturers skrift, blant annet runer, latinsk skrift og gotisk skrift. Arbeide med skriftprøver

arbeide med å utvikle en sammenhengende håndskrift

-arbeide med å utvikle en lett leselig personlig håndskrift

- skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur

- skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving

- skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur på en hensiktsmessig måte