Grammatikkundervisning

De fornemste grammatikalske Kunstord, som betegne de forskiellige Talens-Deele, og disses Betydning og Brug, forklares paa en Maade, som kan være den passeligste efter Begynderes

Ligeledes anstilles de første orthographiske Øvelser paa Tavlen, i det der opskrives nogle Linier med mange orthographiske Feil, som Disciplene selv under Lærerens Veiledning bør

Efterat Elementerne i Modersmaalets Grammatik ere igientagne, gaaes over til Hoved-Reglerne i Syntaxis.

Længere hen oplyses enkelte rhetoriske Regler, som have den vigtigste Indflydelse paa Stilens Dannelse, ved nøiagtig Analyse af forskiellige Exempler, og ved Sammenligning af det

I Kl. I—III indøves paa denne Maade de fælles-grammatiske Kategorier samt det væsentlige af Modersmaalets Form- og Sætningslære.

Den første Undervisning i Grammatik bør meddeles mundtligt, men dog støttet til et kort Omrids;

Af Grammatiken gjennemgaaes i denne og de følgende Klasser udvalgte Punkter af Modersmaalets Form- og Ordføiningslære enten mundtligt i Tilknytning til Omridset eller efter en

Af Grammatikkens Formlære indøves, hvad der i Nygaards «Oldnorsk Grammatik til Skolebrug, 3die Udg.» er trykt med den største Skriftsort, samt det allervigtigste af, hvad

Undervisningen i grammatik bør i begyndelsen foregaa uden hjælp af lærebog. Gjennem eksempler, dikterede eller helst foreskrevne paa vægtavlen, indøves først opløsnmgen af den enkelte

Det er nødvendigt, at de, som vil skrive landsmaal, maa faa speciel undervisning i landsmaalets grammatik.

Denne undervisning sættes da naturlig i forbindelse med landsmaalets grammatik.

Landsmaalets grammatik gjennemgaaes i sine hovedtræk i 1ste klasse.

For det almindelige bokmaals vedkommende finder ingen sammenhængende grammatiklæsning sted; men enkelte avsnit av saavel formlære som syntaks kan behandles hvor læreren finder tid og

Elevene skal lære saa meget av oldnorsk, ogsaa paa reallinjen og paa den sproglig-historiske linje med latin, at de kjender sprogets regelmæssige former og faar

Hovedtrækkene av landsmaalets grammatik. I tilknytning hertil saadanne hovedpunkter av det almindelige bokmaals grammatik som læreren finder det ønskelig at opta til gjennemgaaelse.

I grammatik optages til nærmere gjennemgaaelse saadanne punkter som har betydning for sprogets skriftlige bruk.

Der bør derfor ved middelskoleeksamen være anledning til at prøve elevene ogsaa i disse discipliner.

Grammatik og analyse hører som et nødvendig led med til morsmaalsundervisningen paa alle skolens trin.

Da literaturlæsningen altid maa være det centrale i undervisningen i morsmaal. maa man ikke drive grammatiklæsning og analyse i den utstrækning at literaturlæsningen ikke faar

Derpaa utvides den grammatiske kundskap, fremdeles med benyttelse av en lærebok, saaledes at man i Iste klasse gjennemgaar det væsentligste av formlæren og sætningsdelene, i

Analysen kan knyttes til eksempelsamlinger eller til det almindelige læsestof; dette bør da vælges av det stof som elevene er fuldt fortrolige med. Man kan

Lærerne i fremmede sprog maa ha nøiagtig kjendskap til den grammatiske lærebok som benyttes i skolens norskundervisning, og i definitioner og utredninger av fællesgrammatiske emner

Grammatik. Vigtigere avsnit behandles paany i utvidet form.

I grammatikk leses det vesentligste av formlære og syntaks og innøves gjennem analyse.

Grammatikk og analyse hører som et nødvendig ledd med til morsmålsundervisningen på alle skolens trin.

Derpå utvides den grammatiske kunnskap, fremdeles med benyttelse av en lærebok, således at man i klasse I gjennomgår det vesentligste både av formlæren og syntaksen,

Analysen kan knyttes til eksempelsamlinger eller til det almindelige lesestoff; dette bør da velges av det stoff som elevene er fullt fortrolige med. Man kan

Ved middelskoleeksamen iskal eksaminanden også prøves i disse disipliner.

Under den almindelige grammatikklesning påvises de viktigste eiendommeligheter som særmerker landsmålet, således det viktigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjønn, om substantivens, adjektivers, pronomeners

I grammatikk leses det vesentligste av formlære, og syntaks og inruøves gjennem analyse.

1. Morsmålskunnskap: Kunnskap om bygningen av vårt språk (grammatikk) i begge målformer, stilføring, rettskrivning og tegnsetting.

Læreren kan likevel nytte friere metoder i grammatikkundervisningen (arbeidsbøker, tekstanalyse o. l.), men forutsetningen er at elevene også da får grundig og metodisk opplæring.

Det som er lært av grammatikk i folkeskolen og etter hvert i realskolen, innøves gjennom analyse.

e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing.

Undervisinga i rettskrivingslære og grammatikk bør i dei høgare klassane helst knytast til den skriftlege opplæringa, men elevane bør ha hjelpebøker som dei kan spørja

Det høver best å ta arbeidet med rettskriving og grammatikk i samanheng med dei skriftlege arbeida.

I grammatikk nyttar ein lærebok både i hovud- og sidemålet.

Dessutan må ein nytta ei stutt lærebok i gamalnorsk grammatikk (60—70 sider). Boka bør gje eit stutt utsyn over lydlære, formlære og setningslære, såleis at

Bøygningslæra og viktige delar av setningslæra blir lesne etter ei serskild lærebok.

1. Morsmålskunnskap: Kunnskap om bygningen av vårt språk (grammatikk) i begge målformer, stilføring, rettskrivning og tegnsetting.

Læreren kan likevel nytte friere metoder i grammatikkundervisningen (arbeidsbøker, tekstanalyse o.l.), men forutsetningen er at elevene også da får grundig og metodisk opplæring.

Ein elementær stilanalyse kan drivast i samband med dei fleste av dei nemnde sergreinene, serleg litteraturlesing og språkhistorie.

Undervisinga i rettskrivingslære og grammatikk bør i dei høgare klassane helst knytast til den skriftlege opplæringa, men elevane bør ha hjelpebøker som dei kan spørja

Elevane må få klårt føre seg at arbeidet med grammatikk og analyse er viktig for å læra framande mål og lettar arbeidet med desse.

Noko grammatikklesing vert da turvande, men det må ikkje leggjast nokor hovudvekt på denne sida av emnet, og til eksamen skal det ikkje eksaminerast serskilt

Av grammatikk skal ein på dei vanlege linene kunna så mykje som det trengst til å skjøna dei gamalnorske tekstene ein les, og kunna forklåra

I grammatikk nyttar ein lærebok både i hovud- og sidemålet.

Det høver best å ta arbeidet med rettskriving og grammatikk i samanheng med dei skriftlege arbeida.

Til lette for opplæringa i tysk og engelsk lyt ein sjå til at elevane snarast råd er blir støe i kjennskapen til ordklassar og setningslekkar.

Bøyningslæra og viktige delar av setningslæra blir lesne etter ei serskild lærebok.

I tillegg til slike omsetjingar kan ein gje små øvingsoppgåver i bøygning av substantiv, sterk og linn bøygning av adjektiv, verbalbøygning osb.

Skriftleg: Eit stykke ut i hausthalvåret tek ein til med skriftlege øvingar på skulen, i fyrstninga omsetjingar frå nynorsk til gamalnorsk av setningar og småstykke

Grammatikken vert lesen ut og viktige delar repeterte om det trengst.

a) ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum.

Opplæringa i grammatikk ligger ganske særlig godt til rette for gruppearbeid av elevene eller for individuell opplæring.

5. Grammatikk; Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon).

5. Grammatikk; En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng. Særlig vekt legger en på å få barna til å bli sikre i alminnelige ord som skifter

5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon.

Sprdklæren er av særlig betydning for elever som skal studere fremmedspråk, men alle elever bør føres lengst mulig når det gjelder setningslære, tegnsetting, ortografi og

En holder ved like og utvider (festner) elevenes kunnskaper i grammatikk ved analyse og ordstudier.

Grammatikkundervisningen kan ha den uttalte hensikt å støtte opplæringen i fremmedspråk; den bør drives i nært samarbeid med læreren i engelsk, og innskrenke seg til

Arbeidet med grammatikken fortsetter i samarbeid med språklæreren, og ortografi og tegnsetting øves inn under arbeidet med de skriftlige oppgåver og ved øvinger som samler

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks; arbeidet med disse ting skal bare tjene til å øke forståelsen av

Elever som følger Plan 2, skal her gjennomgå det samme som elever som følger Plan 1, men en bør ta noe mer hensyn til at

Arbeidet med grammatikken fortsetter i samarbeid med språklæreren,

Arbeidet med grammatikken fortsetter i samarbeid med lærerne i fremmedspråkene.

Språklære. All den hjelp en trenger i språkopplæringen, bør være samlet i ett bind, som bør inneholde:

Muntlig og skriftlig analyse. Språkiakttakelse. Kjennskap til sidemålet.

Ordklasser og enkel setningsanalyse.

Undervisningen i rettskrivning har som mål at elevene lærer å skrive de vanligste ordene riktig.

Arbeidet med språklæren skal knyttes så nært som mulig til arbeidet med språket.

Sjennon-.gåing av og «Sving i ordklasser og setnings lære

b: Arbeid med enkelte stilistiske trekk ut fra spesielle tekster.

Utvalet av fagstoff må gi høve til ein naturleg progresjon i innlæringa av grammatikk og ordtilfang.

Skriftlege Øvingar er nyttige til å øve inn grammatikken.

Ved sida av det må dei få ei systematisk innføring i islandsk lydlære, bøying lære og dei mest særkjennelege drag ved syntaksen.

Elevane må i islandsk og rekne med å arbeide mykje med formverket og å pugge viktige bøyingsmønster.

Kandidaten skal og kunne dokumentere god kjennskap til språkbygnaden i islandsk og kunne gjere greie for ordformer og andre språklege fenomen i den teksten han

Øving i språk- og stilanalyse.

Språklæren skal omfatte vanlige grammatiske emner som analyse, ordklasser, setningslære, rettskrivning, ordlære og hovedtrekk i vårt språks utvikling.

undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskaper, innføring i elementær stilistikk og drøfting av aktuelle språkproblem.

Gjennomgåing av og øving i ordklasser og setnings lære

2. Formalkunnskap: Videreføring av arbeidet i 1. og 2. årskurs. Det rent formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør nå være fullført, og virksomheten siktes

- undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep over inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem

Det formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør no vere fullført, og ein bør ta sikte på å arbeide meir med stilistiske emne og språkproblem

Ein må gå gjennom ei godkjend språklære som inneheld ein kort grammatikk, dei viktigaste rettskrivingsreglane, reglar for teiknsetjing og andre skrivereglar (deling av ord, forkortingar,

I emnelista vil ein under punkt 3.2.2. finne kva for skriftlege øvingar som elevane skal ha, og under punkt 3.2.3. blir det kravd at elevane

A Grammatikk, ortografi, ordtilfang, språkanalyse og elementær stilistikk brukt i munnlege og skriftlege arbeidsoppgåver.

undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep, øver inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem

Opplæring i formverket og setningslæra med skriftlege og munnlege øvingar

Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på å utvikle forståing for språket, dei verkemidla språket har, og gjere elevane meir dugande i å bru ke

auka innsikt i setnings- og periodebygnad

- grammatikk, rettskriving, ordtilfang.

undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep, øver inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem

Derfor har læra om stil og språklege verkemiddel fått etter måten stort rom, og også grammatikken er sett inn i denne samanhengen.

Hovedemnet språklære legger vekt på at kunnskap om oppbygging og utvikling av språket har et funksjonelt siktemål. Ved å arbeide med stil og språklige virkemidler

Grammatikken må ikke formidles bare som et nettverk av strenge regler og restriksjoner, men ses i sammenheng med stil- og genrelæren.

Dette er første skrittet inn i en bruksnær grammatikk, som en bygger videre på gjennom hele skoletiden.

ha kunnskap om grammatikk og vanlege stilistiske verkemiddel og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst

ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte kunnskapen i arbeidet med språk og tekst

ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst

- utforske setningsstruktur og former for tekstbinding på ulike tekstnivå, også i elevtekster, eksperimentere med å kombinere enkle setninger til sammensatte

De skal ha kjennskap til strukturen i det norske språket, hvordan det fungerer og blir brukt,

arbeide med ordklassene i tilknytning til tekster, med vekt på den funksjonen de har i språket. Arbeide med setningslære

Slik settes arbeid med grammatikk inn i en lærerik sammenheng.

- beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp