Globalt perspektiv

Undervisningen i geografi skal gi orientering om vårt eget land og om den øvrige verden, med hovedvekt på sammenhengen mellom naturforhold, bosetting, levevilkår, næringsliv og

På barnetrinnet bør en gi plass for noen emner som gir et tverrsnitt av livet på jorda, der en kan sammenlikne forholdene i vårt eget

Historieundervisningen skal hjelpe elevene til å se stoffet i globalt perspektiv.

I våre dager er det påkrevd at elevene lærer å se seg som medlemmer av det store verdenssamfunn som omfatter hele menneskeheten.

Side nasjonale og globale forhold skal være representert i utvalget.

Velger sian emneområder eller tematiske lengdesnitt, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt-

Men det understrekes at det må legges vekt på et globalt og komparativt perspektiv.

Det globale perspektiv bør hele tiden danne bakgrunn for geografiopplæringen.

Læreren bør derfor hvert år innlede undervisningen med et utsyn til verden utenfor Norge og Europa.

Stoff om fremmede kulturer og utviklingen i andre deler av verden må trekkes inn, selv om dette ikke har hatt noen direkte innvirking på utviklingen

Historieundervisningen skal hjelpe elevene til å se stoffet i globalt perspektiv.

Elevene må få en følelse av samhørighet med mennesker som bor i land der de aldri har vært, med folk som taler språk som de

Menneskets liv og arbeid i hjem og samfunn, før og nå, lokalt, nasjonalt og globalt. Liv og livsgrunnlag i naturen som omgir oss, de viktigste

Mange typar av arbeidsoppgåver og aktivitetsformer vil vere aktuelle i dei aller fleste emne. Ein bør streke under at også det globale perspektivet har sin

Historieundervisninga skal hjelpe elevane til å sjå stoffet i globalt perspektiv.

På dei øvste klassestega kan ein ved lengdesnitt samanlikne utviklinga i vårt eige land og den vestlege verda elles med utviklinga i andre delar av

I våre dagar trengst det at elevane lærer å sjå seg sjølve som medlemmer av det store verdssamfunnet som omfattar heile menneskeætta.

kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder i et globalt perspektiv og forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til.

Både nasjonale og globale forhold skal være representert i utvalget.

Når elevene forstår begrepene, må viktige globale forhold også belyses .

Velger man temaer, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt.

Både nasjonale og globale forhold skal være representert i utvalget.

Det globale aspekt må tilgodeses mer ved den synsvinkel en anlegger, enn ved mengden av

Følgende emner behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold, men også i global sammenheng på de punkter hvor det er naturlig:

Både nasjonale og globale forhold skal være representert i utvalget.

I forhold til epokelesningen vil det dermed bli lagt større vekt på tidsperspektivet og den kronologiske sammenhengen, samtidig som det globale perspektivet kan fastholdes mer

Når en skildrer europeernes møte med ikkeeuropeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av

Epokene bør settes sammen slik at ikke-europeiske kulturer kommer med. Likevel er det rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen

Målet er å utvikle elevenes globale bevissthet.

En kan videre peke på hvordan en medieskapt virkelighetsoppfatning kan gjøre det vanskelig å utvikle en ansvarlig global bevissthet. (Tendenser til: etnosentrisme, sensasjon, det overflatiske,

I forhold til epokelesningen vil det dermed bli lagt større vekt på tidsperspektivet og den kronologiske sammenhengen, samtidig som det globale perspektivet kan fastholdes mer

Det globale aspekt må tilgodeses mer ved den synsvinkel en anlegger, enn ved mengden av stoff om de ikke-europeiske kulturer.

Arbeidet med emnet skal gje elevane kjennskap til eit utval av land i Europa og i andre verdsdelar.

Utvalet av lærestoff må sikte mot ein balanse mellom eit lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv i undervisninga.

Elevane må få kjennskap til utvalde land i Europa og til eit utval av ulike land og regionar i verda.

Emnet skal gje elevane kunnskapar om verda utanfor Europa, om dei ulike verdsdelane og eit utval av land og regionar.

med på å gje elevane eit globalt perspektiv, lære dei å forstå korleis landa er gjensidig avhengige av kvarandre, og kvifor internasjonalt samarbeid er nødvendig.

Arbeidet med emnet skal gi elevene kjennskap til et utvalg av land i Europa og i andre verdensdeler. Elevene skal lære å finne fram på

Utvalget av lærestoff må sikte mot en balan­se mellom lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv i undervisningen.

med emnet må bidra til å gi elevene et globalt perspektiv, med forståelse for den gjensidige avhengighet mellom landene, og for nødvendigheten av internasjonalt samarbeid.

Undervisningen skal ha både et lokalt, etnisk og internasjonalt perspektiv slik at erfaringsgrunnlaget blir utvidet etter hvert.

Elevene må få kjennskap til viktige land i Europa og til et utvalg av ulike land og regioner i verden.

Sammenligningene må omfatte både lokalsamfunn og regioner nasjonalt, på Nordkalotten og globalt.

Emnet må, sammen med behandlingen av ulike regioner i andre hovedemner, bidra til at elevene får oversikt over viktige regioner i verden.

med emnet må bidra til å gi elevene et globalt perspektiv, med forståelse for den gjensidige avhengighet mellom landene og for nødvendigheten av internasjonalt samarbeid.

Bærekraftig utvikling i samfunnsfag skal ses i lys av ulike perspektiver, fra det lokale til det globale, og i et urfolks- og minoritetsperspektiv, med vekt