Folkediktning

De skal have nogen rede paa bygdemaalenes stilling og have læst nogle af de i dem bevarede folkeviser.

Desuden læses nogle folkeviser og andre bygdemaalsprøver.

De skal ha nogen rede paa forholdet mellem bygdemaalene og ha læst nogen av de i dem bevarte folkeviser.

Der lægges i alt op et utvalg av poesi og prosa av mere fremtrædende forfattere (Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere som bruker væsentlig samme

Utenfor det obligatoriske pensum læses der ogsaa i 2den og 3dje klasse mere kursorisk et utvalg av landsmaalsstykker, prøver av bygdemaal, folkeviser og folkeeventyr og

Et utvalg av poesi og prosa av fremtrædende forfattere (Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere som bruker væsentlig samme sprogform) samt et par folkeviser, i

I litteraturutvalget må alle viktige litteraturperioder være representert: norrøn litteratur, folkediktning, felleslitteraturen (ca. 50 s.), tiden etter 1830: Wergelandstiden, nasjonalromantikken, diktningen i vår egen tid.

Poesien skal vera: 1—2 Edda-dikt i omsetjing, 2—3 folkeviser, dikt av Wergeland, Welhaven, Aasen, Bjørnson, Vinje, Garborg, Olaf Bull, Olav Aukrust og eit par lyrikarar

Alt i 3. klassen les ein gjerne sagaverk, segner og eventyr, eller eit historisk skodespel av Bjørnson eller Ibsen, medan mange ventar med tekster som

Til orientering i folkediktinga bør ein lesa K. Liestøl: Norsk folkedikting.

Det blir gjennomgått eit utval av norsk folkedikting og annan folkeminnetradisjon, skriven på bygdemål.

Når tekstene byr høve til det, må ein gjera elevane kjende med kultminne som løyner seg i mange av våre stadnamn og i vår folketradisjon.

I litteraturutvalget må alle viktige litteraturperioder være representert: norrøn litteratur, folkediktning, felleslitteraturen (ca. 50 s.), tiden etter 1830: Wergelandstiden, nasjonalromantikken, diktningen i vår egen tid.

Det blir gjennomgått eit utval av norsk folkedikting og annan folkeminnetradisjon, skriven på bygdemål.

Ein les her eit utval av folkeviser.

elevane meir kjende med norsk folkedikting, gamal folketru, bygdeliv i eldre tid, og med sume av dei sermerkte bygdemåla, og såleis læra dei å sjå

Når tekstene byr høve til det, må ein gjera elevane kjende med kultminne som løyner seg i mange av våre stadnamn og i vår folketradisjon.

Elever som er interessert i å dramatisere, kan få til oppgave å dramatisere korte eventyr, folkeviser, noveller.

Mi dd, alder og folkediktning: Ett prosaverk (f. eks. en ættesaga eller stoff fra Snorre.)

Døme på slike emne er: Innsamling av ord og nemningar knytte til gammalt arbeidsliv (husflid, kledetilverknad, matstell, utearbeid osv.), målførestudium, språk i folkeviser og segner,

(f. eks. en ættesaga eller folkediktning: utdrag fra Snorres Kongesagaer eller fra Gylfaginning. Et Eddakvad eller utdrag fra et Eddakvad. 1-2 folkeviser Eventyr og sagn

Anten a 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk, (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit

Eventyr og segner eller ei folkevise (5 s.)

Mellomalder og folkedikting:

Litteraturutvalet må vere variert og omfatte biletbøker, barnebøker, eventyr, skodespel, dikt, songar, rim, regler osv.

Biletbøker, barnebøker, eventyr, skodespel, dikt, songar i variert utval.

Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, segner, soger og folkeviser).

Litteraturutvalget må være variert og omfatte bildebøker, barnebøker, eventyr, skuespill, dikt, sanger, rim og regler.

Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den

folkedikting

Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet.

- undersøke den muntlige fortellingens rolle i vår og andre kulturer, undersøke noen språklige stilarter

Arbeide med eventyr innsamlet av Asbjørnsen og Moe, noen sagn, eventuelt eventyr og sagn med lokal tilknytning, blant annet samiske sagn av for eksempel Just

videreutvikle sitt kjennskap til og forståelse for muntlige tradisjoner i egen og andre kulturer.

snakke om folkevisers opprinnelse, bruk og betydning

Arbeide med muntlige kulturtradisjoner i noen minoritetsspråk, blant annet det samiske

synge folkeviser, sanger og salmer

arbeide med folkediktning ved å lese folkeeventyr og sagn og sammenligne samisk og norsk folkediktning

snakke om opphavet til et rikt utvalg av folkeviser og folkeeventyr, om bruken av dem og den rollen de har hatt og har

-bli kjent med eventyr, sagn og ordtak fra uli- ke kulturer og snakke om form og innhold

- sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning