Økonomiske systemer og makt

2. Bør alle mennesker tjene like mye? (Rundebordsdiskusjon.)

å informere elevene om viktige skillelinjer mellom markedsorienterte og mer sentraliserte økonomisk-politiske systemer

En bør behandle forskjellen mellom prisfastsettelsen i mer sentraliserte systemer og markedsprisdannelsen

En bør peke på at det ikke bare er tale om gjennomførte sentraliserte løsninger på den ene siden og rent markedsorienterte på den andre, men

En må i denne forbindelse se nærmere på de motiver som ligger bak beslutningsprosessen i et sentralisert system og på gevinstmotivet i et markedsorientert.

Den virkning som forskjellen mellom offentlig og privat eiendomsrett får for produksjonens retning og forbrukets sammensetning må trekkes fram.

Også når det gjelder gjennomgåelsen av økonomiske systemer, vil en kunne dra fordel av elevforedrag, gruppearbeid og etterfølgende diskusjon i plenum.

De rike og de fattige nasjoner: Slavehandel. Råstoff og fordeling. Kolonier og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklingsland. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt).

Produksjon og forbruk, varer og tjenester

Verdioverføringer i videste forstand, mellom u-land og i-land, må drøftes og ses i sammenheng med hva som kan gjøres for å endre de nåværende forhold

Indre og ytre faktorer i forholdet mellom u-land og i-land må belyses.

Suverenitet og internasjonal økonomi

Med andre økonomiske systemer som sammenligningsgrunnlag kan en vise hovedtrekk ved vårt økonomiske system.

Her vil en måtte arbeide med statens mål og virkemidler for omfordeling og styring.

- skaffe seg kunnskap om økningen i verdenshandelen og hvordan dette har gjort stater økonomisk avhengig av hverandre og endret de sosiale forholdene og klasse-

Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsgrunnlag og skapt og fordelt rikdom og ressurser?

gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv