Diskusjon og samtale som arbeidsform

Under lærerens veiledning kan dette faa form af en ordnet diskussion, og eleverne faa anledning til paa stedet at finde det mundtlige udtryk for sin

Paa lignende maate kan man under forberedelsen av de norske stiler gi elevene anledning til mundtlig at utvikle de forskjellige sider av en opgave, eller

At læsestoffet er tilegnet, maa stadig kontroleres ved eksamination og samtale, hvorunder samtidig stoffet nærmere behandles og utdypes.

Klasse I. Læsning med gjengivelse av indholdet og samtale om det læste.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles.

Det som således anføres, diskuteres i klassen under lærerens ledelse, og resultatet fastslåes.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

Når elevene har gjort rede for sin lekse, samtales der med klassen om innholdet, idet læreren gjennem kortere spørsmål søker å sikre sig at såvel

Det leste bør i alminnelighet ikke gjengis som »lekse«, men utdypes og utvides ved samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene nærmere.

Ved samtalar og arbeidsoppgåver kan ein utvida stoffet og trengja djupare inn i det.

Når ein nyttar slike frie foredrag, bør dei helst gje grunnlag for samtale i klassen.

Det leste bør i alminnelighet ikke gjengis som «lekse», men utdypes og utvides ved samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene nærmere.

Men undervisninga bør vera merkt av initiativ og elevaktivitet, og læraren må stadig granska kritisk sin eigen metode og freista finna nye og betre måtar

Ved samtalar og arbeidsoppgåver kan ein utvida stoffet og trengja djupare inn i det.

Arbeidsmåten i realskolen kan f. eks. være vanlig eksaminasjon, samtale om leksestoffet og de spørsmål som reiser seg i den sammenhengen, eller aktuelle spørsmål som

I samfunnslære bør likevel aktivitetsundervisning med drøfting og aktualisering bli den vanlege framgangsmåten.

Ordskifte og/eller samtale bør fylgja foredraget der det høver.

En vanlig arbeidsmåte bør være at elevene deltar i en samtale om det som er lest.

For at alle skal få øving i å delta i diskusjonene, bør elevene i førstningen få anledning til å forberede seg heime, så de kan

Elevene vennes til å delta i ordnede diskusjoner etter korte innledninger, gjerne ved læreren i begynnelsen.

Læreren bør sørge for at elevene får kjennskap til og får diskutere kravene til god oppførsel heime og ute, blant eldre, overordnede og jevngamle av

En samtaler om innhold og personer, og sammenlikner med bøker klassen har lest før.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig ha prøvd

Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk. Der det passer, kan stoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner.

Læreren bør sørge for at klassen får diskutere slike spørsmål som: lommepenger, plikter i heimen, forholdet til yngre og eldre søsken, til klikken, til det

Læreren bør sørge for at elevene får kjennskap til og får diskutere kravene til god oppførsel heime og ute, blant eldre, overordnede og

En samtaler om stoffet, sammenlikner med lokale forhold, og trekker inn aktuelle begivenheter fra dagspresse og radio.

Ordnede diskusjoner bør følge etter noe av det en leser eller etter innledninger ved elever eller lærer.

De ordnede diskusjoner fortsetter, om ungdomsproblemer og oppførselsproblemer, og en tar opp slike emner fra bøker, aviser, film eller radio som interesserer elevene.

Fortsatt øving i å lede diskusjoner og grupper.

Diskusjon.

Diskusjon og samtale bør være vanlige arbeidsformer i samfunnsfag.

Elevene bør ellers få øving i å holde små foredrag (3 —4 min.) uten manuskript, delta i gruppediskusjoner og klassediskusjoner, gi referater.

Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju.

Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at

Improviserte samtaler og forberedte diskusjoner må få plass i norsktimene.

På alle klassetrinn vil naturlig og fri samtale være en god måte å drive taleopplæring på.

Spørsmål som elevene er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

Diskusjon og samtale er en viktig arbeidsform på alle klassetrinn.

Diskusjoner.

KØteledelse, diskusjon

Elevene må få anledning til å samarbeide om oppgaver som engasjerer dem i faget.

Denne arbeidsformen £ir elevene trening i å opptre» å delta i debatt Cf å vurdere andres synspunkter, noe som kan ha stor betydning både i

Det er av stor betydning for læringen cjennoy gruppearbeid at alle elevene deltar aktivt ut fra sine forutsetninger.

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter fcåde problesaorienterte lærebøker og drøftinger i klassen.

Klasseundervisning basert på lekser til hver tiwe har den fordel at læreren på en effektiv måte kan dirigere arbeidet, og man kan få fruktbare drøftinger

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorientert lærestoff og drøftinger i klassen.

Samtaler og diskusjon skal lære elevene saklighet og gjensidig respekt og gi trening i mØteteknikk.

I denne perioden kan det være en idé å bruke f.eks. en time hver fjortende dag til å diskutere økonomiske spørsmål som har vært oppe

I kurset på tre timer i 2. klasse bør undervisningen drives som vanlig klasseundervisning med samtaler mellom lærer og elev om stoffet.

Læreren bør sørge for å ta opp dette program regelmessig, og det bør spilles av for elevene og gi grunnlag for kommentar og diskusjoner når

Planleggingen av ulike arbeidsoppgåver i faget bør i stor utstrekning kunne gjennomføres i fellesskap av lærer og elever.

Fellesarbeidet vil måtte omfatte aktiviteter som samtale, felles analyse av tekster, gjennomgåing av skriftlige arbeider eller rapporter og kommentar til muntlig framføring.

Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju.

Spørsmål og samtale.

— diskusjon (klasse-, gruppe-)

De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst.

I direkte tilknytning til lesningen vil elevene ofte ha behov for en spontan samtale og meningsutveksling.

Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens eller andres side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale,

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem,

Elevene må få slippe til med diskusjon og aktiv meningsutveksling.

Spørsmål som elevene er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

Diskusjon og samtale er en viktig arbeidsform på alle klassetrinn.

Diskusjoner.

- diskusjon (klasse-, gruppe-)

Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta.

Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk.

Både improviserte samtalar og førebudde diskusjonar må få plass i norsktimane.

Når ein klasse skal ta fatt på eit emne, må arbeidet planleggjast nøye, og dette bør lærar og elevar gjere i fellesskap.

At læraren fortel og samtalar med elevane må ha brei plass i undervisninga.

Elevane må få sleppe til med diskusjon og aktivt meiningsskifte.

Spørsmål som elevane er opptekne av, og emne som dei arbeider med, bør drøftast i klassen.

Diskusjon og samtale er ei viktig arbeidsform på alle klassesteg.

Læreren må prøve å utnytte de muligheter til muntlig aktivitet som bys, f. eks. samtaler i forbindelse med det faglige arbeidet, tilknytninger til skriftlige arbeid,

Det er av stor betydning for læringen gjennom gruppearbeid at alle elevene deltar aktivt ut fra sine forutsetninger.

Samtale (i klasse eller gruppe)

De oppsatte emnene er ment å være utgangspunkter for samtale og diskusjon.

Disse arbeidsformene bør mest mulig knyttes til elevaktiviteter, som spørsmål til og fra elevene, samtale om stoffet (i klasse eller gruppe), elevforedrag eller ut-

Læreren bør så langt det er mulig, samarbeide med elevene når det gjelder fagopplegg og arbeidsmåter.

Emner for ordskifte velges i samråd med elevene. Særlig emner i samf unnsfagdelen vil kunne egne seg for diskusjon.

Men det er viktig at man forsøker å gi elevene trening i å opptre og å delta i debatt, slik at de får bedre muligheter

Elevene bør lære å vurdere sammenhengen mellom innhold og undervisningsform.

Storklasseundervisning bør derfor bare brukes i meget begrenset utstrekning.

Elevene må også kunne arbeide med individuelle oppgaver innenfor områder der dette er hensiktsmessig.

Undervisningen bør veksle mellom klasseundervisning der hele klassen er samlet om et emne (ved f. eks. foredrag, demonstrasjon eller samtale) og gruppe arb eid der

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorienterte lærebøker og drøftinger i klassen.

Ordskifte med innleiing og oppsummering har ein naturleg plass i morsmålsopplæringa. Denne arbeidsforma lærer elevane åta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei

samtale om ulike emne, diskusjon

Nyare visekunst kan bli ein god innfallsport til litteraturen og til diskusjonar om samfunnsforhold.

Ordskifte vil ofte gå for seg som klasse- eller gruppediskusjon.

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønn litterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

Men det er viktig at ein prøver å øve elevane i å vere med i debatt, slik at det blir lettare for dei å ta

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om

3.2.1.3. Diskusjonsinnleiing og diskusjonsinnlegg

Elevane bør også få øve seg i å leie ordskifte.

Ein må leggje vekt på å skape gode og naturlege samarbeidsformer.

d) Praktiske øvingar som kan omfatte foredrag, ordskifteinnleiingar og -innlegg, møteleiing, møtedeltaking, rundebordsdebatt, intervju, korte utgreiingar om faglege og andre emne, orientering for ei mindre

Skal elevane kunne samarbeide, må dei få øving i å arbeide i grupper.

Ordskifte gjev elevane øving i å ta del i debatt og vurdere synsmåtar som kjem fram.

Av slike aktivitetar nemner vi her orientering frå læraren om oppgåver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ymse emne, eksaminasjon.

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorienterte lærebøker og drøftinger i klassen.

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtalar i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege

Denne arbeidsforma lærer elevane å ta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både

Ordskifte med innleiing og oppsummering har ein naturleg plass i morsmålsopplæringa.

samtale om ulike emne, diskusjon

Diskusjon (med og utan førebudde innlegg)

Læraren og elevane bør samarbeide om ein framdriftsplan for undervisninga og for korleis ein kan veksle mellom ulike undervisningsformer, slik at opplegget blir både variert

tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon

Men det er viktig at ein prøver å øve elevane i å vere med i debatt, slik at det blir lettare for dei å ta

- å få ei gruppe elevar eller klassen til å planleggje og gjennomføre større tilskipingar, som t.d. større møte og opplegg for ordskifte.

- å kunne ta del i aktivitetar og samarbeidsmåtar i grupper

Klassen kan t.d. få ansvaret for å skipe til ein konferanse om eit bestemt tema med foredragshaldar utanfrå (eller ein kan nytte skolen sine lærarar)

Ei slik tilskiping vil 6g kunne ha interesse for andre fag (t.d. organisasjon og marknadsføring), og elevane vil få trening i møteleiing, diskusjonsteknikk osv. som

Elevene bør få øvinger som går på å holde foredrag og diskusjonsinnlegg.

De bør også få øving i å lede et ordskifte.

samtale om verket og arbeide med oppgåver i tilknyting til det.

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorienterte lærebøker og drøftinger i klassen.

Samtale (i gruppe eller klasse)

La elevene få tid og mulighet til å gi uttrykk for forventninger og usikkerhet, og til å diskutere grunnlaget for et godt fellesskap og samarbeid.

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorienterte lærebøker og drøftinger i klassen.

Det er og eit overordna siktemål med planen å verne om samtaleforma og norsk talemål.

Elevane må få hjelp til å velje kva dei vil sjå, høyre og lese, og få høve til å snakke med vaksne om det dei

Ta ordet, vente på ordet. Enkel møteteknikk og diskusjonsreglar knytte til

Diskusjon og samtale er ei viktig arbeidsform på alle klassesteg.

Det er også et overordnet mål med planen å verne om samtaleformen og norsk talemål, og dermed også ta vare på de levende talemålsvariantene i

Diskusjon og samtale er en viktig arbeidsform på alle klassetrinn.

– å gi elevene trening i å samarbeide og innsikt i konflikter og konfliktløsning

Spørsmål som elevene er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

Diskusjon og samtale er en viktig arbeidsform på alle klassetrinn.

diskusjon i klassen og i mindre grupper

-diskusjon i klassen og i mindre grupper

-diskusjon i klassen og i mindre grupper

Lesing må knytast til drøfting av det som blir lese, slik at elevane får røynsle i å formulere det dei undrast over eller reagerer på.

lytte til argumenta frå andre gjennom samtalar og diskusjonar der alle er med.

delta i meiningssøkjande, utprøvande og etterprøvande samtale, diskusjonar og møte,

- bruke datanett til kontakt med elevar i andre nordiske land, vere med i diskusjonsgrupper.

- arbeide med og samtale om inntrykk og opplevingar dei har fått frå til dømes vekeblad og teikneseriar, radio og fjernsyn, video og datanett

arbeide med barna sine rettar, korleis dei blir utvida med alderen, høyre om at alle menneske har visse felles rettar, arbeide med konfliktar og drøfte

Elevene skal få øvelse i å diskutere og oppleve verdien av kompromiss.

- delta aktivt i reflekterende samtale om for eksempel innhold, struktur og virkemidler i litterære tekster

få erfaring med å delta aktivt i mer formelle møter og diskusjoner, bli kjent med begrepene innlegg og replikk. Ta notater og lage referat fra

De skal kunne delta i meningssøkende, utprøvende og etterprøvende samtale, diskusjoner og møter,

Elevene skal utvikle sin evne til å lytte aktivt, og utvikle språket sitt gjennom å bruke det i samtale, samarbeid, diskusjon og framføring.

De skal lese og samtale om et bredt utvalg av tekster, også elevtekster,

Å samtale om egne og andres tekster er med på å utvikle et språk om språket; elevene blir fortrolige med språkets byggeklosser og hvordan de

utvikle lydhørhet for andres argumenter gjennom samtaler og diskusjoner hvor alle deltar.

Lesing må knyttes til drøfting av det som leses, slik at elevene får erfaring med å formulere det de undres over eller reagerer på.

delta i forberedt diskusjon om dagsaktuelle spørsmål og bli kjent med begrepene innlegg og replikk. De skal ta notater og lage referater fra diskusjoner

vinne erfaring ved å ta ordet i større forsamlinger og delta i diskusjoner, lytte til andre, komme med egne synspunkter og begrunne dem

- uttrykke egne meninger gjennom samtale og diskusjon

bruke språket aktivt i samtaler og diskusjoner

-bruke språket i samtaler og diskusjoner og oppmuntres til å spørre om det de ikke forstår eller undrer seg over, få øvelse i å gi

På mellomtrinnet skal elevene gjennom samtaler og diskusjoner få mulighet til å løse problemer og dele opplevelser, erfaringer og kunnskaper med hverandre.

- delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon

- lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner

Utforskaren omfattar òg formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse.

- diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta

 bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

 bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

Muntlige ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne lytte til, tolke, formulere og fremme meninger, gi respons og diskutere med andre.