Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse

Demokratiet i Norden.

Det demokratiske styresettet i forskjellige representative land, på historisk bakgrunn.

4. Det demokratiske styresettet i forskjellige representative land, på historisk bakgrunn.

3. hjelpe fram en demokratisk innstilling hos elevene og gi dem innsikt i vår demokratiske samfunnsordning.

Referer et møte i Stortinget, kommunestyret, skolestyret e. 1.

Lag reportasje fra et valgmøte du har vært på.

Elevene skal orienteres om utdanningsmuligheter, arbeidslivet, det politiske liv og andre sider ved samfunnet.

Skolen skal gi en bred orientering om vårt demokratiske styresett og om hvordan saker fremmes og behandles i ulike organer.

På ungdomstrinnet må elevene få innblikk i samfunnets menneskelige og materielle faktorer, de må gjøres kjent med politiske funksjoner og sosiale problemer og problemløsninger, både

Politikk.

Vårt demokratiske styresett: Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier og deres program. Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati og diktatur. Problemer i utviklings-land.

Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) .

Demokrati og diktatur

Skolen skal gi en bred orientering om vårt demokratiske styresett og om hvordan saker fremmes og behandles i ulike organer.

Fra enevelde til folkestyre:

Det kommunale selvstyre : Kommunale oppgaver. Kommunevalg. Kommunestyre og formannskap. Økonomisk status. Skatter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Aktuelle oppgaver i egen kommune.

Demokratisk valg og styresett (politiske partier) .

Skolen skal gje ei brei orientering om vår demokratiske styreform og om korleis ein tek opp og behandlar saker i ulike organ.

I denne samanhengen må skolen gje opplysning om dei politiske partia og det grunnsyn dei har på viktige spørsmål.

Politikk.

På ungdomssteget må elevane få innsyn i dei menneskelege og materielle faktorane i samfunnet, dei må bli kjende med politiske funksjonar og sosiale problem og

Vår demokratiske styreform: Stortinget. Stortingsval. Politiske parti og programma deira. Regjeringa og departementa. Andre lands styreform. Demokrati og diktatur. Problem i u-land.

- Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende?

- Demokrati og diktatur, politiske systemer

Norsk historie etter 19M-5 er det også naturlig å gjennomgå sammen med det norske politiske system.

2. Politikk

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

2. Politikk A. Det politiske system Hva er politikk? Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon Velgeratferd Partienes funksjoner,

Obligatorisk arbeidsstoff er: Individ og samfunn, Politiske prosesser og rettsvesen, Økonomi og arbeidsliv, Fred og sikkerhet.

Det er naturlig å diskutere hva som menes med politisk virksomhet, og vise at dette angår den enkelte.

Hensikten er å vise hvordan systemet kan utnyttes av den enkelte.

Ulike former for politisk deltaking

Her skal elevene skaffe seg innsikt i politisk og administrativ styring på ulike nivå: stat, fylkeskommune og kommune.

Kunnskap om vårt eget politiske system gir elevene et grunnlag for å beskrive andre politiske systemer. Om en ønsker å studere og vurdere betingelser for

Arbeidsmåtene i faget må medvirke til at elevene får forståelse for grunnprinsippene i demokrati og medbestemmelse, og mulighetene for å øve innflytelse på beslutningsprosessene i

Lokale saker som er interessante ut fra en geografisk synsvinkel, bør tas opp. Her kan det da legges vekt på politiske beslutningsprosesser og konsekvenser ved

Planer og arealkonflikter i nærmiljøet kan være en bra start, og i dette arbeidet bør det vises at bruk av kart er en viktig del

Ein bør drøfte med elevane dei utfordringane og sjansane framtida gjev, og korleis dei kan vere med og påverke framtida for seg sjølv og medmenneske.

Arbeidet med dette hovudemnet må gje ei brei orientering om den demokratiske styremåten og korleis han har utvikla seg.

Eit spørsmål som må stå sentralt, er kva ansvar og plikter, rettar og sjansar til innverknad kvar einskild kan ha - også i skolesamfunnet.

Det bør dragast samanlikningar med styreformer i andre land.

Elevane må få innsikt i korleis politiske avgjerder vert tekne, og korleis politiske organ, interesseorganisasjonar og andre verkar inn på utforminga av samfunnet og på

I nærmiljøet: Barns ansvar og barns rettigheter i miljøet, deltakelse i avgjørelser. Kulturaktiviteter, nærradio, avisinnlegg. Praktiske hjelpeoppgaver.

Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Styringsorganer i skolen og lokalsamfunnet.

Styringsverk og samfunnsliv: Det lokale demokratiet. Lags- og foreningsliv. Organisasjoner. Oversikt over det nasjonale styringsverket og vårt politiske system. Det norske forsvaret. Fredsbevarende innsats. Beredskap.

Bruk av muligheter til medbestemmelse og innflytelse: Kjennskap til bruk av rettigheter (uttale-, innsyns- og klagerett m.v.). Øvelse i å fremme en sak, deltakelse i

En må skape innsikt i hvordan politiske beslutninger treffes, og hvordan politiske organer, interesseorganisasjoner o.l. har innflytelse på utformingen av samfunnet og den enkeltes liv.

Arbeidet med dette hovedemnet må gi bred orientering om vårt demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

I skolesamfunnet får elevene lære å fremme sine synspunkter og løse konflikter.

Norge og andre nordiske land: Geografisk kunnskap. Hvordan storsamfunnene fungerer. Styreformer. Partier. Hvordan styreformene har påvirket Sápmi og samene.

En må skape innsikt i hvordan politiske beslutninger treffes og hvordan politiske organer, interesseorganisasjoner m.v. har innflytelse på utformingen av samfunnet og den enkeltes liv.

En bør drøfte om og hvordan mennesker enkeltvis og i fellesskap kan påvirke framtidsutviklingen.

Arbeidet med dette hovedemnet må gi bred orientering om det norske demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

Spørsmålet om den enkeltes rettigheter og muligheter til innflytelse, ansvar og forpliktelser – også i skolesamfunnet – må stå sentralt.

Enkeltmennesket og politiske beslutninger: Virkninger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Likestilling. Skole- og lokaldemokrati. Innvirkning på framtidsutviklingen.

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier, interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling, makt og avmakt.

kjenne ulike styringsorganer og veier til politisk innflytelse

ha innsikt i politikk og samfunnsliv for å kunne ivareta og videreutvikle vårt demokrati

1d kunne gjøre rede for hvordan politisk innflytelse oppnås gjennom valg, partiarbeid, organisasjoner, aksjoner, massemedier og uformelle kanaler

Elevene skal ha kunnskap om hvordan det norske politiske systemet er bygget opp og fungerer, og vite hvordan de selv kan påvirke utviklingen

1e kunne gjøre rede for ideer og institusjoner som har hatt betydning for den tidlige demokratiseringsprosessen

kunne gjøre rede for endringer i politisk styreform og demokratiseringsprosessen i samfunns-og arbeidsliv

- bli kjende med viktige institusjonar i demokratiet vårt: dei politiske partia, Stortinget, regjeringa, Sametinget, fylkesting, kommunestyre, rettsstell og forsvaret

- samanlikne forholda i samfunn med og utan ytringsfridom og sjå verdien av ytringsfridom for einskildmenneske og samfunn.

-vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia.

- sette seg inn i politiske forhold og styringsordninger i Europa og andre verdensdeler.

arbeide med formelle og uformelle maktforhold i de samiske samfunnene gjennom å beskrive og vurdere Sametingets bakgrunn, opprettelse, organisering og funksjon. De skal bli kjent

gjøre seg kjent med hvordan kommuner og fylkeskommuner er organisert.

bli kjent med hvordan kampen om makt mellom storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for de politiske partiene.

gjøre seg kjent med den samepolitiske kampen i første halvdel av vårt århundre, og lære om noen av de framtredende talskvinner og -menn, politikere og

bli kjent med hvorledes Norge fikk sin grunnlov i 1814, og hvorledes grunnlovsvedtaket har påvirket utviklingen i Norge. Bli kjent med sammenhenger mellom ideer og

Elevene skal bli fortrolige med sin egen utvikling og ha kjennskap til rettigheter og plikter som individ og samfunnsmedlem. De skal ha innsikt i retningslinjer

- sammenlikne forholdene i samfunn med og uten ytringsfrihet og se verdien av ytringsfrihet for enkeltmennesket og samfunnet. Få erfaring med frie medier som en

Dette forutsetter grundig kjennskap til utviklingen av så vel samepolitikk og samisk organisasjonsliv som nasjonalstatlige styringsorganer.

- gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen

Gjennom samfunnsfaget utviklar elevane medvit om korleis dei kan påverke det lokale og globale fellesskapet og sin eigen livssituasjon.

- gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg og deira hovudoppgåver og diskutere skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn

- gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land

- utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad

I tillegg skal faget gi dem kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjoner og avtaler, inkludert hva internasjonale konvensjoner betyr for urfolks rettigheter.

Elevene skal utforske hvordan de kan påvirke samfunnet rundt seg i dag og i framtiden.

 vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn

 reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder

Gjennom faget skal elevene utvikle forståelse av demokratiske verdier og menneskerettighetene.

I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling.

Elevene skal kunne se at demokratiet ikke har vært og ikke er en selvfølge, men en følge av valg mennesker har tatt, tar og vil

sammenligne hvordan demokratiet i antikken og demokratiet i vår tid har gitt mennesker ulike muligheter til demokratisk deltakelse

 utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til

Elevene skal få innsikt i forskjeller mellom land når det gjelder styresett og ivaretakelse av menneskerettigheter og minoriteter, og de skal se hvordan forskjeller har

Faget skal bidra til at elevene utvikler kunnskap om og innsikt i demokratiske verdier og prinsipper.

Samfunnsfag skal bidra til at elevene kan delta i og videreutvikle demokratiet og forebygge ekstreme holdninger, ekstreme handlinger og terrorisme.

utforske og gi eksempler på hvordan barn kan påvirke beslutninger og samarbeide om demokratiske prosesser

 reflektere over hvem som har makt, og hva et demokrati er, og utvikle forslag til hvordan man kan være med på å påvirke beslutninger

 samtale om noen viktige offentlige institusjoner og virksomheter i Norge og reflektere over hva de betyr i livet til mennesker

 beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Norge i dag og reflektere over sentrale utfordringer