Men undervisninga bør vera merkt av initiativ og elevaktivitet, og læraren må stendig granska kritisk sin eigen metode og freista finna nye og betre måtar
Kritisk tenkning
Læreplaner
1935
Gymnas 1964
M74
R76
M85
M87
R94
L97
LK06
LK20
1739
1800
1850
1900
1950
2000
2026
Alder
68101214161820
årNevnt i læreplaner10 planer
19351935Undervisningsplaner for den høgre almenskolen
Gymnas 19641964Læreplan for gymnaset (forsøk)
Elevene må få anledning til å samarbeide om oppgaver som engasjerer dem i faget. De ir.å få oppgaver som kan utvikle deres evne til selvstendig
Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter fcåde problesaorienterte lærebøker og drøftinger i klassen.
Ved gjenncTTgåelsen ev slike arbeidsoppgaver har man r,ulisheter for å* utvikle elevenes kritiske sans og lære ri*n til i s>ille r.elion: vesentlig og uvesentlig, nellctn
Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorientert lærestoff og drøftinger i klassen.
Når det gjelder påbyggingskursene, er det spesielt viktig at man hele tiden har for øye at elevene skal lære seg å tenke logisk og vurdere
Ut frå dette skal han bli stimulert til å arbeide kritisk med si eiga språkføring.
M741974Mønsterplan for grunnskolen (1974)
Større krav til kritisk holdning.
R761974 · 1976Læreplan for den videregående skole
En del stoff bør være slik at det belyser aktuelle problemer fra ulike synsvinkler, slik at elevene får et bredt grunnlag til å ta standpunkt
De bør få oppgaver som kan utvikle deres evne til selvstendig og kritisk vurdering, til toleranse og samarbeidsvilje.
- skape ei medviten og engasjert holdning til samfunnet og medmenneska, særleg med vekt på evna til sjølvstendig vurdering og samarbeid.
Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorienterte lærebøker og drøftinger i klassen.
Dei må få oppgåver som kan utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering, til toleranse og samarbeidsvilje.
skape ei medviten og engasjert holdning til samfunnet og medmenneska, særleg med vekt på evna til sjølvstendig vurdering og samarbeid.
Val av arbeidsmåter må vere målretta, slik at elevane lærer seg å samarbeide og vise toleranse overfor kvarandre, samstundes som dei skal lærast opp til
- å utvikle elevane sine evner til sjølvstendig, kritisk og sakleg vurdering, til toleranse og samarbeidsvilje
Det er viktig at prøvene blir lagde opp slik at ein også prøver elevane sine evner til å ordne og handsame eit stoff og burdere
M851985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgave
Elevane skal mellom anna undersøkje, sjølv finne ut, vurdere kritisk, samarbeide, vere kreative og uttrykkje seg nyansert.
Dei må få øving å vurdere kritisk samfunnsforhold som dei er opptekne av, og som verkar inn på livssituasjonen deira.
M871987Mønsterplan for grunnskolen (1987)
I emnet kommunikasjon, drama, bilde og medier er det lagt stor vekt på skapende aktivitet og på å utvikle selvstendige og kritiske holdninger hos elevene.
Elevene skal blant annet undersøke, selv finne ut, vurdere kritisk, samarbeide, være kreative og uttrykke seg nyansert.
Elevene må få øvelse i kritisk vurdering av samfunnsforhold som de er opptatt av, og som
R941994Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)
kunne nytte vitskapleg arbeidsmåte i faget, syne dømmekraft, kreativitet og kritisk sans
utvikle evnen til kritisk tenkning
Vurderingen skal legge vekt på elevens modenhet og evne til selvstendig og kritisk tenkning.
kunne forstå hva makt er og kunne bruke denne kunnskapen til kritisk tenkning om ulike samfunnsfenomener i historien
L971997Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen
Dei skal utvikle evne til sjøvstendig og kritisk tenking og gjere grunngitte val i verdispørsmål.
ha kjennskap til politiske urfolksorganer og organisasjoner på internasjonalt nivå. Elevene skal utvikle evne til selvstendig og kritisk tenkning og gjøre grunngitte valg i verdispørsmål.
LK062013Læreplanverket for Kunnskapsløftet
I løpet av opplæringen skal de lese skjønnlitteratur og sakprosa, utvikle evnen til kritisk tenkning og få perspektiv på teksthistorien.
LK202020 · 2021 · 2026Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020
Samfunnskunnskap er et sentralt fag for at elevene skal utvikle seg som engasjerte og kritisk tenkende deltakere i samfunnet.
planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.
skal elevene utvikle evne til kritisk tenkning og vitenskapelige tenkemåter som setter dem i stand til å innhente kunnskap og til å forstå hvordan kunnskap
Gjennom faget skal elevene utvikle evne til kritisk tenkning og vitenskapelige tenkemåter som setter dem i stand til å innhente kunnskap og til å forstå
planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.
planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.
Samfunnsfaget skal bidra til engasjement, kritisk tenkning, skaperglede og utforskertrang og bygge opp under holdninger og verdier som toleranse, likeverd og respekt.
Gjennom arbeid med samfunnsfag skal elevene tenke kritisk, innta ulike perspektiver, håndtere meningsbrytning og vise aktivt medborgerskap.
planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.
Skolebøker
Ikke undersøkt for dette emnet.
Siter
Læreplanatlas. «Kritisk tenkning». Versjon 2026-09-28. /emner/critical-thinking/