Valg av forfattere og verk

Til disse Øvelser vælges saadanne Stykker, som ere lette i Henseende til Indhold og Sprog, og underholdende for Børnene.

For hver Klasse bør der være gjort et Udvalg af Læsestykker, poetiske og prosaiske, som i Skoleaaret skal gjennemgaaes eller læres udenad.

dog bør der i Læsebogen, der forudsættes at give et passende Udvalg af Fællesliteraturen og den nye norske Literatur, derunder ogsaa i Landsmaalet og Bygdemaalene,

Maalet for Undervisningen i Modersmaalet, forsaavidt dette er Gjenstand for mundtlig Prøve, bør forstaaes saaledes, at Disciplene kan tydeligt og forstandigt oplæse et Stykke i

Kl. V og VI. Læsning af Forfattere eller længere Stykker af disse (derunder dramatiske Arbeider).

Den første Del deraf søges naaet gjennem Læsning af et Udvalg af norske og danske Forfattere samt en Oversigt over Literaturhistorien.

fortrinsvis bør vælges, hvad der er egnet til at belyse engelsk Tænkemaade, Sæder og Skikke, Statslivets Former og deres Historie.

Under Læsningen bør Læreren saa vidt muligt meddele Børnene lidt Kjendskab til vore mest fremragende Forfattere.

Kjendskab til vore vigtigste forfattere gjennem en passende læsebog.

Væsentlig kommer man da til at beskjæftige sig med den saakaldte skjønlitteratur, men udvalget bør ogsaa medtage prøver af anden prosa, der tjener til at

men ved siden deraf bør der i den udstrækning, som tiden tillader, gaa oplæsning med kortere udredning af verker eller dele af verker, der foruden

Gjennemgaaelsen af det udvalg, der lægges op til artium, bør fornemmelig foregaa i gymnasiets 2 øverste klasser.

For hver klasse maa derfor vælges et pensum, der gjøres til gjenstand for en mere indgaaende behandling,

Da den danske litteratur efter 1814 i mange dele staar i den nærmeste berøring med den norske, bør man ikke undlade at medtage stykker af

men der maa derhos sørges for, at man i det samlede udvalg, som gj g i gy tre klasser, faar de forskjellige perioder og udviklingstrin

Der vælges til stof for den sidstnævnte undervisning enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon), eller nyere svensk og dansk litteratur, (læses der svensk, lægges

Maalet er, at eleverne med færdighed skal kunne læse og forstaa landsmaalet og have kjendskab til den derpaa skrevne litteratur.

læses efter en kortfattet lærebog, der giver en oversigt over den gamle norsk-islandske litteratur og derefter især dvæler ved fælleslitteraturen og den norske litteratur efter

1. To hovedverker af skjønlitteraturen, et fra fælleslitteraturen og et fra den nyere norske litteratur efter 1814.

et udvalg af fremmed litteratur (i oversættelse), nemlig enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon) eller nyere svensk og dansk litteratur eller anden fremmed litteratur

Derefter læses et udvalg af landsmaalslitteratur (poesi og prosa) af forfattere, der væsentlig benytter Aasens normalform.

Ogsaa fremmed literatur, saaledes det 19de aarhundredes danske og svenske forfattere, græsk og latinsk literatur i oversættelse, bør læses i den utstrækning tiden tillater, men

Literaturlæsningens opgave er at gi eleven et saa fyldig kjendskap som mulig til vort kulturliv i de forskjellige tider saaledes som dette aabenbarer sig i

Ved valget av den poetiske som av den prosaiske læsning maa der paa hvert trin tages hensyn til elevenes modenhet og utvikling.

Væsentlig kommer man da til at beskjæftige sig med den saakaldte skjønliteratur, men utvalget maa ogsaa medta prøver av anden prosa som tjener til at

Dette utvalg faar de enkelte skoler foreta med fuld frihet; dog maa utvalget altid vælges efter det hensyn at det byder de unge et værdifuldt

For hver klasse maa der derfor vælges et pensum som gjøres til gjenstand for en mere indgaaende behandling.

I 1ste klasse bør der læses et utvalg av poesi og prosa av vor nyere literatur fra Wergeland av.

Av disse fire grupper bør to være repræsentert mere omfattende i det eksamenspensum som lægges op.

Dette kan ske ved at man inden hver av de to grupper vælger enten et hovedverk eller at man gjør et i omfang hertil svarende

Utvalget hentes fortrinsvis fra den nyere norske literatur.

Dog bør av pædagogiske grunde de par sidste decenniers literatur som regel ikke optages i det statariske pensum.

Gjennemgaaelsen av det utvalg som lægges op til artium, bør fornemmelig foregaa i gymnasiets 2 øverste klasser.

Derimot vil passende stykker av den nyeste literatur dels kunne finde plads inden den friere læsning, dels i 1ste klasses pensum.

Av større verker som passende kan læses, kan eksempelvis nævnes: Holberg: Erasmus Montanus, Jeppe paa Bjerget, Jacob von Tyboe. Wergeland: Jan van Huysums Blomsterstykke, Jødinden,

Hvad man saaledes utelater, erstattes ved et kortere referat.

der op et mindre utvalg — omkring 50 sider — av digte og prosastykker, som vælges inden en av de andre eller begge de andre

Enkelte av disse, som i omfang er ret store, bør læses i passende forkortning.

Endvidere kan der paa alle linjer læses noget dansk eller svensk literatur og prøver av latinske og græske

Ved siden av det statariske pensum bør der i alle klasser læses mere kursorisk et utvalg av literatur som passer for gymnasiets alderstrin, deriblandt prøver

Maalet er at elevene med færdighet skal kunne læse og forstaa landsmaalet og ha kjendskap til landsmaalets literatur.

Man kan i pensum opta et større arbeide (i utdrag) som f. eks. Vinjes »Storegut«, »Ferdaminni«, Garborgs »Haugtussa«, »Kolbotnbrev«, eller samle læsningen om en enkelt

Der lægges i alt op et utvalg av poesi og prosa av mere fremtrædende forfattere (Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere som bruker væsentlig samme

I 1ste klasse læses en samling lettere digte og prosastykker, som foruten at byde et for dette alderstrin passende indhold tillike er skikket til at

Selvfølgelig bør ogsaa elevene kunne faa til hjemmeforberedelse et literaturstof som ikke paa forhaand er gjennemgaat paa skolen, helst et saadant til hvis forstaaelse literaturutvalget

Mindre vigtige scener eller avsnit kan elevene læse paa egen haand og saa siden paa skolen kort referere indholdet.

Større dramaer og andre større verker bør i regelen ikke læses i sin helhet i klassen.

I denne forbindelse kan det tilraades som en almindelig regel ved literaturlæsning at ethvert arbeide som har været gjort til gjenstand for en mere indgaaende

Istedenfor et større verk kan der ogsaa lægges op et utvalg av tilsvarende omfang av en enkelt forfatter eller av flere forfattere i en av

De forfattere som tilhører det obligatoriske artiumspensum, behandles indgaaende.

1. To større verker av skjønliteraturen, som vælges inden to av de i I. 1 opstillede literaturperioder.

kan ombytte et av de i a. 1 nævnte større verker eller utvalg med et tilsvarende verk eller utvalg hentet fra landsmaalets literatur.

a. Det almindelige bokmaal: Der læses et utvalg av poesi og prosa av den nyere literatur fra Wergeland av, dels mere indgaaende, dels mere kursorisk,

a. Det almindelige bokmaal. Der læses et utvalg av poesi og prosa, som vælges i overensstemmelse med de under A. I. 1 opstillede bestemmelser, og

c. Oldnorsk. I omtrent 20 timer i 2det halvaar læses av en bok som Nygaards »Oldnorsk læsebok for begyndere« omtr. 30 sider efter den plan

Literaturlæsning i det almindelige bokmaal og i landsmaal som i 2den klasse.

I literaturutvalget kan indgaa et mindre drama eller utvalgte scener av et større drama (f. eks. en komedie av Holberg, Fj elde venty ret, En

For hver klasse bør der gjøres et utvalg av læsestykker, prosaiske og poetiske, som skal gjennemgaaes, og for enkeltes vedkommende ogsaa læres utenad.

I de to sidste klasser læses det utvalg som skal lægges op som eksamenspensum.

I dette kan ogsaa indgaa nogen prøver paa svensk, hvis en skole saa ønsker.

Under læsningen gives de fornødne forklaringer om digtarter og versbygning.

Ved siden av eksamenspensumet læses der kursorisk i den utstrækning tiden tillater.

Klasse 111 og IV. Læsning og gjennemgaaelse av et eksamenspensum paa 100 sider, hvorav en tredjedel skal være landsmaal.

Ved siden herev leses både i denne og i 3dje klasse mest mulig kursorisk.

Dette utgjør 100 sider, hvorav en tredjedel skal være landsmål.

15 å 20 sider av det samlede pensum bør være dikt, av hvilke enkelte — navnlig de almindelige fedrelandssanger — bør læres utenat.

I litteraturutvalget kan inngå et mindre drama eller utvalgte scener av et større drama (f. eks. en komedie av Holberg, F j eileventyret, En Aften

Dette settes til omtrent 100 lesebPksider, hvorav en tredjedel skal være landsmål.

For hver klasse bør der gjøres et utvalg av lesestykker, prosaiske og poetiske, som skal gjennemgåes, og for enkelte dikts vedkommende også læres utenat.

Som et rimelig kursorisk pensum for hele middelskolen finner man å kunne sette 300 å 350 sider, hvorav en tredjedel landsmål.

Da litteraturlesningen alltid må være det centrale i undervisningen i morsmål, må man ikke drive grammatikklesning og analyse i den utstrekning at litteraturlesningen ikke får

Dette utgjør 100 sider, hvorav en tredjedel skal være landsmål.

Ved siden herav leses både i denne og i 3dje klasse mest mulig kursorisk.

Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken.

I de 3 siste skoleårene kan læreren også la barna efter tur lese av andre bøker enn leseboken, gjerne efter fritt valg.

forteller læreren om de største og mest kjente dikterne våre

Barna må bli vent til under lesningen å merke sig hvem som har skrevet de beste stykkene i leseboken

de bør få kjennskap til hvad for større dikterverk stykkene i tilfelle hører til.

Lesebokstykkene bør i så fall bli supplert

På grunnlag av det elevene har lært i folkeskolen, skal elevene få et utvidet kjennskap til norsk språk — bokmål og nynorsk — og til

Elevene skal få noe kjennskap til våre fremste forfattere og bli orientert om de viktigste strømninger i vår litteratur.

2. Ved siden av dette utvalget som det skal legges særlig vekt på, skal en ha lest minst 100 s., av disse tredjeparten på sidemålet.

1. Et litteraturutvalg på 150 sider vanlig oktav av et godkjent leseverk. En tredjedel skal være på sidemålet. I litteraturutvalget må alle viktige litteraturperioder være

3. En kort lærebok i litteraturhistorie som bare tar med de betydeligste forfattere og de viktigste strømninger i litteraturen.

2. Kjennskap til et utvalg av norsk litteratur og til hoveddrag av vår litteraturs historie.

3. hans kjennskap til våre fremste forfattere og hoveddragene i den litterære utvikling.

Av litteratur leser en om lag halvparten av eksamenspensumet og ellers så mye som det blir tid til.

2. Dei skal ha gått gjennom og kunna lesa opp og gjera greie for eit utval av litteratur i begge målformer og på svensk og

Resten av eksamenspensumet blir gjennomgått. Ellers bør en få lest noe litteratur utenom pensum.

a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk).

På sume steg av opplæringa vil det vera naturleg å bruka konsentrasjonslesing. Det kan ein gjera ved at ein ei tid samlar seg om eit

Elevane bør få lesa monaleg meir litteratur enn det eksamenspensumet som blir gjennomgått, også i sidemålet; det aukar kjennskapen til ord og ordbruk og styrkjer

Pensum skal vera samansett av 5 heile diktverk eller utdrag av diktverk (kvart på minst 50 sider), dertil om lag 75 sider poesi, om lag

Det blir lagt opp om lag 20 sider dansk og om lag 20 sider svensk litteratur frå tida etter 1800.

Ein kan leggja hovudvekta på den nyare og den nyaste litteraturen, men ein bør førebu ei meir grundig litteraturhistorisk gjennomgåing ved å ta lettare tekster

Serleg i 3. klasse kan ein velja litteratur nokså fritt.

I denne klassen skal ein òg lesa det som pensum krev av faglitteratur og essays.

Men ein bør ikkje avgrensa litteraturlesinga strengt til det som er lagt opp som pensum.

I desse klassane fell leseplanen med den valfridom ein no har, så nær leseplanen for 5-årig gymnas at ein kan fylgja denne heilt ut.

Repetisjon av heile pensumet (80 sider).

Ein held fram med lesing av same slag som i 1. klassen, men alt før jul bør ein koma i gang med meir systematisk lesing

3. klasse (1 time). Ein byrjar med prosastoffet, og les så langt ein rekk. Av dette skal 50 sider vera pensum.

Alt frå fyrst av i denne klassen må ein ha lagt ein fast plan for litteraturstudiet heilt fram til examen artium.

Høveleg pensumlesnad er : Eit utval av J. Skar: Gamalt or Sætesdal, eit utval av Ivar Kleiven: I gamle dågå.

Det skal leggjast opp til avgangseksamen eit statarisk pensum på 150 sider, av dei skal 15—20 sider vera poesi (Eddadikt og skaldedikt), 55—60 sider kongesoger

Sume av dei vanskelegare stykka i næmingsboka kan reknast med i det kursoriske pensumet; 20—30 sider av dette pensumet kan takast frå færøyisk eller nyislandsk

Kl. III. I denne klassen les ein om lag 100 sider statarisk og 50 sider kursorisk. Ein og annan time vert nytta til ekstemporallesnad av

Kl. IV. Ein les 50 sider statarisk og 30 sider kursorisk og repeterer det statariske pensum.

Kl. II. Ein går gjennom lette øvingsstykke og lesestykke etter ei næmingsbok, les bøygningslæra etter same boka og driv attåt mykje med elementære bøygningsøvingar.

Ved å lese utvalg av norsk litteratur skal elevene få inntrykk fra norsk kultur- og samfunnsliv i fortid og nåtid.

Elevene skal få noe kjennskap til våre fremste forfattere og bli orientert om de viktigste strømninger i vår litteratur.

3. En kort lærebok i litteraturhistorie som bare tar med de betydeligste forfattere og de viktigste strømninger i litteraturen.

Resten av eksamenspensumet blir gjennomgått. Ellers bør en få lest noe litteratur utenom pensum.

Elevane bør få lesa monaleg meir litteratur enn det eksamenspensumet som blir gjennomgått, også i sidemålet; det aukar kjennskapen til ord og ordbruk og styrkjer

I regelen vil pensum bli eins for ein heil klasse; men om ein elev skriv hovudstilen på eit anna målføre enn fleirtalet i klassen, har

Av diktverka skal eitt vera frå norrøn litteratur (sagaomsetjing), minst eitt frå tida 1860—1890 og minst eitt frå tida etter 1890.

Pensumet skal vera samansett av 5 heile diktverk (og av desse minst 2 i dramatisk form) eller utdrag av diktverk (kvart på minst 50 sider),

Poesien skal vera: 1—2 Edda-dikt i omsetjing, 2—3 folkeviser, dikt av Wergeland, Welhaven, Aasen, Bjørnson, Vinje, Garborg, Olaf Bull, Olav Aukrust og eit par lyrikarar

For mange vil det høva godt å ta med sentrale verk i den nyare og nyaste litteraturen som er komne i skoleutgåver.

I gamalnorsk skal ein leggja opp minst 30 oktavsider lette tekster frå ei godkjend lesebok.

Det tidspunkt ein vel til å gå gjennom dei einskilde verk, utval og dikt, vil retta seg mykje etter kor mogne elevane er, kva interesser

Serleg i 3. klasse kan ein velja litteratur nokså fritt.

Ein bør sjå litteraturlesinga i dei 3 gymnasåra som ein einskap, og kvar lærar bør nokså fritt kunna leggja ein gjennomtenkt plan for arbeidet.

I denne klassen skal ein òg lesa det som pensum krev av faglitteratur og essays.

og den nyaste litteraturen, men ein bør førebu ei meir grundig litteraturhistorisk gjennomgåing ved å ta lettare tekster frå Aasen-Vinje-Garborg.

I 5. klassen les ein så det som står att av hovudverka som vert lagde opp til eksamen og går gjennom dei luter av pensum

Serleg bør ein i siste klassen i gymnaset freista orientera elevane i den moderne norske litteraturen.

Men ein bør ikkje avgrensa litteraturlesinga strengt til det som er lagt opp som pensum.

Ein held fram med lesing av same slag som i 1. klassen, men alt før jul bør ein koma i gang med meir systematisk lesing

Ein byrjar med prosastoffet, og les så langt ein rekk. Av dette skal 50 sider vera pensum.

Alt frå fyrst av i denne klassen må ein ha lagt ein fast plan for litteraturstudiet heilt fram til examen artium.

Ein les her eit utval av folkeviser.

I desse klassane fell leseplanen med den valfridom ein no har, så nær leseplanen for 5-årig gymnas at ein kan fylgja denne heilt ut.

Det skal leggjast opp til avgangseksamen eit statarisk pensum på 150 sider, av dei skal 15—20 sider vera poesi (Eddadikt og skaldedikt), 55—60 sider kongesoger

Sume av dei vanskelegare stykka i næmingsboka kan reknast med i det kursoriske pensumet: 20—30 sider av dette pensumet kan takast frå færøyisk eller nyislandsk

Dessutan vert det lagt opp eit kursorisk pensum på 80 sider av historisk og blanda innhald (Heimskringla, Kongespegelen, utdrag av lover, brev, omsetjingslitteratur, religiøs og

Når ein går gjennom det mytologiske lesestoffet, må ein gje elevane nøgnare opplysningar om dei mytologiske skapnader og førestellingar ein møter i tekstene, og sjå

I samband med lesnaden av sogepensumet, Kongespegelen og anna lesestoff, bør ein gje elevane nøgnare opplysningar om gamalnorsk stats- og privatliv når tekstene byr høve

Ein og annan time vert nytta til ekstemporallesnad av lett prosa både i denne og i siste klassen.

Ein byrjar med å lesa eit utval or Heimskringla og held fram med å lesa eit utval or ei ættesoge.

Han skal òg kunna gjera greie for verket (og eventuelt forfattaren av verket) som stykket er teki frå.

I denne klassen les ein om lag 100 sider statarisk og 50 sider kursorisk.

Ein les 50 sider statarisk og 30 sider kursorisk og repeterer det statariske pensum.

Stoffet ma en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

Gjennom korte lesestykker skal barna få a) et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt)

Leseboka skal alltid vise til den bok som lesestykket er hentet fra, dersom boka passer for alderstrinet.

Likeså skal leseboka vise til utfyllende litteratur som barna med fordel kan lese.

må hver skole ha et godt utvalg av klassisk barnelitteratur.

Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hånd små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr.

Utfyllende lesing: Små bøker med kortere fortellinger eller eventyr.

Barna leser bøker på egen hånd

Så langt tiden tillater det, bør elevene på det 9. klassetrinnet lese hele diktverk, ikke bare utvalgte avsnitt.

Det vil trolig være gunstig om en begynner med en spennende gutte- eller jentebok

Dette stoffet bør omfatte i alt 100 sider lesebok- og leseheftestoff.

I tillegg til det stoffet som er nevnt ovenfor, skal elevene lese ca. 75 sider sakprosa om ulike sider av norsk næringsliv.

Dette året kan en lese en roman av en av våre klassikere eller en nyere roman

Dette stoffet bør omfatte ca. 100 sider i lesebøker og lesehefter.

I tillegg til dette skal elevene lese ca. ioo sider sakprosa hvor stoffet er hentet fra ulike sider av yrkeslivet.

Klassen leser dette året et skuespill eller en roman av en av våre klassikere.

Denne lesningen bør omfatte ca. ioo sider nytt stoff fra lesebøker eller hefter

Om lag 1/ 3 av det en leser skal være på sidemålet.

I tillegg til det som er nevnt, skal elevene lese ca. ioo sider sakprosa hvor stoffet er hentet fra liv og arbeidsforhold i ulike yrker.

Det vil trolig være gunstig om en begynner med en spennende gutte- eller jentebok

Denne lesningen bør omfatte i alt ca. 120 sider lesebok- og leseheftestoff.

bør særstoff for Plan 2 helst ikke overstige 80 sider.

Dette året kan en lese en roman av en av våre klassikere eller en nyere roman

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

Til sammen bør særstoffet for Plan 2, 8. skoleår, helst ikke overstige 100 sider.

Klassen leser dette året et skuespill eller en roman av en av våre klassikere.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider nytt stoff fra lesebøker eller hefter

Om lag 1/ 3 av det en leser skal være på sidemålet.

Til sammen bør særstoff et for Plan 2, 9. skoleår, helst ikke overstige 100 sider.

En leser i alt ca. 225 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

Om lag J/3 av det en leser, skal være på sidemålet.

Klassen leser en ungdomsbok, gjerne en guttebok eller en jentebok

kan en enkeltelev eller en gruppe elever få til oppgave å lese hele verket og orientere om det for klassen.

Klassen leser ett klassikerverk, f. eks. blant disse

Enkeltelever eller grupper leser andre klassiske verk som passer, og redegjør for klassen om innhold og personer.

En leser i alt ca. 225 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

Om lag 1/ 3 av det en leser skal være på sidemålet.

Klassen leser ett klassikerverk, gjerne et skuespill.

En leser dette året i alt ca. 200 sider lesebok- og leseheftestoff.

Ca. 1/ 3 av det en leser i lærebøker og lesehefter skal være på sidemålet.

Enkelte ganger bør elevene seiv velge stoff til stillelesing.

De bør da få til oppgave å gi et kort sammendrag av det de har lest, å gi en karakteristikk av personer i stykket, å

Elever som har store vansker med lesingen, kan slippe en del av sidemåls-stoffet og i stedet lese noen ekstra stykker på hovedmålet.

Læreren velger lesestykker for elevene ut fra sitt kjennskap til deres prestasjonsevne og interesselegning.

Utvalget av stoff må være så allsidig at det kan kaste tilstrekkelig lys over ulike sider av livet, og det må gis en slik form

Så langt tida tillater det, bør elevene på det 9. klassetrinnet lese hele diktverk, ikke bare utvalgte avsnitt.

Klassen leser en ungdomsbok, gjerne en guttebok eller en jentebok; læreren leser noen kapitler høyt, elevene leser de fleste kapitlene stille, på skolen eller heime.

Når klassen i leseboka leser utdrag av en roman eller et skuespill, kan en enkeltelev eller en gruppe elever få til oppgave å lese hele

Læreren velger lesestykker for elevene ut fra sitt kjennskap til deres prestasjonsevne og interesselegning.

Det gjelder her å utnytte de muligheter som ligger i blant annet gruppeundervisning, bruk av ulike leseverk og variert tilleggslesning, særlig tilrettelagte skriftlige øvinger med

Pensum er satt til 225 sider, derav 1 / 3 på sidemålet og 10 sider dansk og svensk litteratur.

Dette året kan en lese en roman av en av våre klassikere eller en nyere roman, f. eks. en av Bjørnsons bondefortellinger, Jonas Lie: Livsslaven,

I tillegg til dette skal elevene lese ca. 100 sider sakprosa med emne fra ulike sider av yrkeslivet. — Mens en i 7. skoleår samlet

Klassen leser dette året et skuespill eller en roman av en av våre klassikere.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider nytt stoff fra lesebøker eller hefter, og klassen repeterer stoff som er lest tidligere, og som skal høre

I tillegg til det som er nevnt, skal elevene lese ca. 100 sider sakprosa med emne fra liv og arbeidsforhold i ulike yrker.

Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.

Dette året kan en lese en roman av en av våre klassikere eller en nyere roman, f. eks. en av Bjørnsons bondefortellinger, Jonas Lie: Livsslaven,

Ellers bør en legge vekt på stoff om internasjonalt fredsarbeid, nyere litteratur og kunst, film, teater, folkeopplysning o. 1.

Til sammen bør særstoffet for Plan 2, 8. skoleår, helst ikke over stige 100 sider.

Klassen leser dette året et skuespill eller en roman av en av våre klassikere.

En skal for øvrig lese særstoff etter de samme retningslinjer som for 8. skoleår, og velge ut aktuelt stoff med allmennkulturelt innhold.

Ved valg av lesestoff bør en orientere seg mot vår diktning like så mye som mot sakstoff,

Klassen leser ett klassikerverk, f. eks. blant disse: en av Bjørnsons bondefortellinger, Lie: Livsslaven, Kielland: SkipperWorse, Hamsun: Markens grøde, Rølvåg: I de dager, Bojer: Den

Hver enkelt elev skal dette året ha en særoppgave innenfor området litteratur.

En kan også velge frilesningshefter om yrker og arbeidsliv, og elevene redegjør på samme måte for klassen.

Enkeltelever eller grupper leser andre klassiske verker som passer, og greier ut for klassen om innhold og personer.

Hver enkelt elev får dette året en særoppgave innenfor området litteratur.

3. Norsk litteratur. Dette bindet gir et kronologisk ordnet utdrag av det beste i vår litteratur fra sagatid til vår tid. Merknader, litteraturhenvisninger og arbeidsoppgåver.

Ungdomslitteratur og annen litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skuespill, noveller, enkle essay og sakprosa.

Lettleste bøker tas i bruk.

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn.

Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff

Ved valg av litterære tekster bør en se 7., 8. og 9. årskull under ett, og blant annet sikre seg at de mest kjente norske

I løpet av de tre siste skoleårene bør elevene ha lest minst 800 sider, av dem omtrent 1/3 på sidemålet.

Elevene må få lese norsk og utenlandsk litteratur, men den norske bør være den viktigste.

Elever på alle klassetrinn bør få lese hele verk.

Fortellinger, noveller og eventyr bør

De må få møte noveller, romaner og skuespill, barne- og ungdomsbøker og bøker for voksne.

De bør få møte utvalgte verker både fra den klassiske litteratur og fra samtidens litteratur.

De elever som er modne for det, bør få et allsidig kjennskap til litteraturen. Dette oppnår en ved å la elevene få velge bøker fra

få bred plass, men elevene må også få lese hele bøker.

Det er viktig at lesestoffet velges slik at det virkelig appellerer til elevenes interesse på de forskjellige trinn.

Det leses både skjønnlitteratur O£ sakprosa.

Fordi aviser, ukeblader og massemedia spiller en så viktig rolle 1 vår tid som injCortnasjonskilder, bør stoff av denne art få en forholdsvis bred plass

- lesning av og arbeid *cd et utvalg norsk litteratur.

Hovedtyngden av den litteraturen son? leses dette året, hente fra 20. århundre.

Det stoffet sors er oppført under a, skal alle arbeide med i i^pet av det første året.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen» ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilval£slesnir.p.

Stoffet under £ kan også hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks.; dokumers tar litteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, scienee

En roiran (evt. en elementær innføring i filmkunnskap og filr.forståelse) Et utvalg kortere tek3ter (noveller, essays, sakprosa, ca t 75 s« ) Et utvalg dikt

En roman Et skuespill (evt, en elementær innføring i filmkunnskap og filmforståelse) Et utvalg kortere tekster (noveller, essays, sakprosa) (ca. 20-30 s.) £t utvalg dikt

Tekstutvalget skal stort sett leses som fordypnings lesning.

Mi dd, alder og folkediktning: Ett prosaverk (f. eks. en ættesaga eller stoff fra Snorre.)

Noen strofer fra et Edda-kvad

19» århundre 2 stirre verk

Et utvalg noveller, essays og sakprosa (ca. 20 6.)

Et utvalg dikt (10 3.)

Utvalget av litteratur må vare så omfattende a: det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger» Utvalget leses dels som fordypning»-lesning, dels som

Ett verk (eller ca. 40 s. kortere tekster) fra ikkenordisk litteratur (i omsetting).

En roman eller ett drama

xx For de elever som ikke har fått innføring i filndcunnskap og fi lir forståelse i 1. eller 2» årskurs, kan det litterære genrestudium byttes

Denne arbeidsform vil være vanlig ved studiet av dikt, noveller og kertere sakprcsatekster. Opså i enkelte deler av større verk vil det være behov for

_ oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f, eks. litterær analyse.

Tekstutvalet må vere så variert at det dekkjer dei viktigast sidene ved denne kulturen.

Innhaldet i det tekstutval som elevane arbeider med, skal gi dei ei innføring i den norrøne kulturen.

c. Intensiv lesing av ca. 50-60 sider tekst.

Denne valfridomen bør kunne nyttast til å stimulere elevane til sjølve å orientere seg i stoffet og å vere med og leggje ein plan for

Visse verk står likevel så sentralt at alle elevar bør få noko meir kjennskap til dei. Utrag frå desse verka må danne ein fast kjerne

Særleg vil ein stå fritt til å velje ekstensiv lesnad og lesnad av omsett litteratur.

Minst 30 sider av den intensive lesnaden skal hentast frå Snorres Edda, Heimskringla og islandsk ættesoge.

Resten kan takast frå andre kongesoger, Kongsspegelen, tætter, omsett litteratur osv.

a. Lesing av 100-120 sider tekst, av dette 50 sider intensivt.

Elevane skal i samband med det fritt valde arbeidet lese minst ei ættesoge, eller eit tilsvarande sidetal norrøn litteratur i omsetjing.

Dei elevane som har bestemt seg for å ta berre 3-timarskurset, må få høve til å fordjupe seg i eit emne innafor norsk kulturhistorie i

Ei av dei mindre ættesogene kan tene dette føremålet.

Eit større utval tekstar henta frå norrøn litteratur utan anna tilrettelegging enn normalisering av rettskrivinga. Tekstane må dekkje dei viktigaste områda av norrøn bokheim, både

Læreboka bør innehalde eit utval tekstar på 60-7Q sider.

Denne kunnskapen bør utvidast med eit oversyn over islandsk litteratur og kultur.

Tekstene skal ikkje vere kjende av elevane på førehand, og kan hentast frå ymis slag litteratur, sakprosa, avisprosa osv.

b) Lesing av eit utval tekstar på 70-80 sider. Tekstane kan hentast frå islandsk litteratur, prosa og poesi, og sakprosa. Om lag 1/3 skal vere

Etter ei slik innføring i sjølve språket skal dei lese eit utval tekstar, både sakprosa og dikting. Tekstane bør og gi ei innføring i islandsk

Men dessutan skal dei få eit inntrykk av islandsk litteratur med hovudvekt på moderne tid.

Ein må sjå til at dei får lese rikeleg med tekstar der dei ikkje minst kan møte islandske erstatningar for dei internasjonale kulturorda.

Her kjem det på tale å velje tekstar frå aviser, tidsskrift, lære- eller fagbøker.

Tekstane må vere valde slik at dei gir ei progressiv innføring i ordfanget.

Tekstutvalet bør opne med lette lesetekstar med konkre*- innhald, gjerne henta frå kvardagslivet eller folkeleg forteljetradisjon.

Mot slutten av kurset les ein så dei lengre litterære tekstane.

Så langt ein elles har tid, bør ein i tillegg lese ekstensivt utanom, da gjerne i aviser o.l.

Islandsk krev så mykje arbeid med sjølve språket at heile tekstutvalet på 70 sider må lesast intensivt, dvs. elevane må gjennomarbeide tekstane og kunne gjere

Med den føresetnad at læreboka har eit heller fyldig cg variert utval av tekstar, vil ein kunne hente det som trengst av kompletterande stoff direkte

Et utvalg av tekster, ev. med kommentarer. Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa.

Ungdomslitteratur og annen litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skuespill, noveller, enkle essay og sakprosa.

Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa.

Lesestoff: Lesning av variert litteratur.

Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff

I det svenskspråklige utvalget bør også finlands-svenske diktere være representert.

Elevene bør bli kjent med romaner, skuespill, noveller, enkle essay, moderne og klassisk lyrikk.

Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne

sikre seg at de mest kjente norske diktere blir representert

I løpet av de tre siste skoleårene bør elevene ha lest minst 800 sider, avdem omtrent 1/3 på sidemålet.

Elevene må få lese norsk og utenlandsk litteratur, men den norske bør være den viktigste.

De må få møte noveller, romaner og skuespill, barne- og ungdomsbøker og bøker for voksne.

Både sakprosa og diktning skal elevene møte i skolen.

Gruppevis og enkeltvis må derfor elevene fa arbeide med ulike utvalg av litteratur.

Det viktigste ved litteraturundervisningen må likevel være å la elevene fa velge stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.

De bør få møte utvalgte verker både fra den klassiske litteratur og fra samtidens litteratur.

Elever på alle klassetrinn bør få lese hele verk.

Litteraturutval må tilgodesjå interessene til båe kjønna.

Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa.

Lesestoff: Lesing av ymse slag litteratur. Større kjennskap til forfattarar og bakgrunn.

Lesestoff og leseøving som i tidlegare skoleår.

Tekstar til skolebruk bør innehalde utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emne henta frå samfunnsliv, yrkesliv og frå naturen, stoff

Dei bør fa møte utvalde verk både frå den klassiske litteraturen og frå litteraturen i samtida.

Elevar på alle klassesteg bør få lese heile verk.

Dei må få møte noveller, romanar og skodespel, barne- og ungdomsbøker og bøker for yaksne.

Forteljingar, noveller og eventyr bør få brei plass, men elevane må og få lese heile bøker.

Både sakprosa og dikting skal elevane møte i skolen.

Det er ein viktig del av morsmålsundervisninga å gje elevane innføring i verdfull litteratur.

Elevar som er mogne for det, bør fa eit allsidig kjennskap til litteraturen. Elevane må da få velje bøker frå ulike epokar og frå ulike

Elevane må få lese norsk og utanlandsk litteratur, men den norske bør vere den viktigaste.

kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen,

Det leses både skjønnlitteratur og sakprosa.

Fordi aviser, ukeblader og massemedia spiller en så viktig rolle i vår tid som informasjonskilder, bør stoff av denne art få en forholdsvis bred plass

I tilknytning til litteraturlesningen bør film og teaterkunst utnyttes i opplæringen.

lesning av og arbeid med et utvalg norsk litteratur

Dessuten bør også elevenes studieretning så langt det er naturlig, tas med når det gjelder utvalg av stoff og aktiviteter.

Tekstutvalget skal stort sett leses som fordypningslesning.

Stoffet skal i hovedsak tas fra tiden før 1900, og leses stort sett som oversiktslesning.

Midd. alder og Ett prosaverk (f. eks. en ættesaga eller folkediktning: utdrag fra Snorres Kongesagaer eller fra Gylfaginning. Et Eddakvad eller utdrag fra et Eddakvad.

Stoffet under b kan også hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks.: dokumentarlitteratur, kriminal litteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction,

Stoffet under b_ er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesninp for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

Det stoffet som- er oppført under _a, skal alle arbeide med i løpet av det andre året.

19 4 århundre 2 større verk Et utvalg dikt (10-15 s.)

1) 20. århundre . En roman eller ett drama Et utvalg noveller, essays Et utvalg dikt (10 s.) op sakprosa (ca. 20 s.)

Stoffet under b_ er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

Stoffet under b_ kan også hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks. : dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction,

Eller 4) Tema-, genre- eller forfatters tudium Utvalget av litteratur må være så omfattende at det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger.

Ut over dette fellesstoffet må det være rimelig anledning for elevene til å velge stoff etter deres særinteresser.

Enkelte elever vil være i stand til nokså kontinuerlig å lese en del supplerende stoff som de har særlig interesse for i tillegg til fellesstoffet

Det leses både skjønnlitteratur og sakprosa.

Emner til muntlig og skriftlig språktrening og stoff til litteraturlesing bør hentes bl. a. fra elevenes yrkestilknytning.

Lesing av litteratur (dikt, noveller, fortellinger, sakprosa) som kan gi elevene innsikt i allmennmenneskelige forhold og problem og bidra til å forberede eleven for hjem,

Det er derfor viktig at tekstene som velges, interesserer elevene og ikke er for vanskelige.

Lesing av tekster vil være aktuelt for store deler av faget. Det kan gjelde stoff til emner i samfunns fagdelen, til utgangspunkt for diskusjon eller

- lesing av og arbeid med eit utval norsk litteratur

- lesing av eit mindre utval litteratur frå dei andre nordiske landa og dessutan noko framand litteratur i omsetjing

Tekstutvalet skal elevane stort sett lese som fordjupingslesing.

Anten a 1 Ein roman Eit skodespel (eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Eit utval av korte tekstar (noveller, essay, sakprosa) (ca. 20-30

Stoffet under b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction

Litteraturlesinga på det 2. årssteget har to hovudfunksjonar. Ho skal gje elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng. Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida

Anten a 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk, (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit

Eller b 2 Verk (romanar, skodespel frå det 18., 19. og 20. hundreåret) (Eventuelt korte tekstar (noveller, essay, sakprosa, dikt) i staden for verk.)

Somme av dei korte tekstane under b 1 og b 2 bør vere svenske og danske originaltekstar (ca. 5 s. av kvar)

Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d. mellomalderen, dansk-norsk felleslitteratur, periodar i det 19. eller 20. hundreåret) Utvalet av litteratur må vere så omfattande at det fangar

Ut over kjemestoffet må det vere rimeleg høve for elevane til å velje stoff etter individuelle interesser.

å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til kjernestoffet i klassen.

Elevane skal først og fremst lese skjønnlitteratur, men også sakprosa med vekt på yrkesretta stoff.

Her må elevane få lese litteratur (dikt. noveller, forteljingar/romanar, sakprosa) som dei kan ha glede av. og som kan gje dei innsikt i forhold og

Lærlinglova

Klassen og læraren bor i fellesskap velje emne innanfor b) - n) i samfunnskunnskap.

Elevane bor få lese enkel, nyare skjønnlitteratur, og begge målformene bør vere representerte.

Ein bør leggje mindre vekt på om utvalet er representativt for norsk litterær tradisjon.

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønn litterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

Ein kan t.d. lese arbeidsskildringar, kontraktar, rapportar, fagstoff (i andre fag) og annan sakprosa.

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om

3.2.0.0. Reint litterært stoff (prosa og poesi) 3.2.0.1. Stoff med emne frå nærings- og samfunnslivet

Det er eit krav når ein arbeider ut lærebøker, at både noveller, utdrag av romanar, dikt, skodespel og essay skal vere med.

Ein står svært fritt når det gjeld å velje skjønnlitterære tekstar, men interessene og føresetnadene til elevane må vege tungt.

Så langt det er mogeleg, bor læraren og elevane velje tekstane saman.

Tekstane skal stoffleg til ein viss grad vere knytte til den studieretninga elevane har valt.

Ein må lese dei litterære tekstane (skjønnlitteratur, 3.2.0.0., og sakprosa, 3.2.0.1.) med tanke på oppleving og innleving.

Ein bør hente hovuddelen av det skjønnlitterære stoffet frå vårt eige hundreår.

Det er ein foresetnad at størstedelen av det litterære stoffet og sakprosatekstane med emne frå næringsog samfunnslivet blir lesne heime.

Eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur.

Dei skal lese både skjønnlitteratur og sakprosa.

Kjennskap til stoff frå massemedia og ei viss evne til å vurdere krevst av oss alle, og slikt stoff bor derfor få plass i undervisninga.

Av dei litterære verka som elevane skal leggje opp, bør eitt vere på nynorsk og eitt på bokmål.

Det er viktigare a finne fram til lesestoff som ein kan vente verkar engasjerande på elevane i livssituasjonen deira, enn å lese eit litteraturhistorisk representativt

A. To heile diktverk frå tida etter 1850. romanar og/eller skodespel

Ein bør så langt råd er knyte undervisninga til aktuelle saker som har allmenn interesse, og som inneheld faglege omgrep som svarer til dei føresetnadene

- skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur og til

lesing av og arbeid med eit utval norsk litteratur

Tekstutvalet skal elevane stort sett lese som fordjupingslesing.

Stoffet under b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

Stoffet under b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction

Somme av dei korte tekstane under b 1 og b 2 bør vere svenske og danske originaltekstar (ca. 5 s. av kvar)

Ein roman eller eit drama

Dei elevane som ikkje har fått innføring i filmkunnskap og filmforstå- ing på det 1. eller 2. årssteget, kan byte det litterære periode-; tema-, genre-

Tema-, genre- eller forfattarstudium. Utvalet av litteratur må vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved det temaet/den genren/den forfattarskapen eleven vel.

Ut over kjernestoffet må det vere rimeleg høve for elevane til å velje stoff etter individuelle interesser.

a) Arbeidsliv, yrke og yrkesval

Her må elevane få lese litteratur (dikt, noveller, forteljingar/romanar, sakprosa) som dei kan ha glede av, og som kan gje dei innsikt i forhold og

Det er viktigare at litteraturen engasjerer elevane og gir innsikt i samfunnslivet.

Ein bør leggje mindre vekt på om utvalet er representativt for norsk litterær tradisjon.

tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønnlitterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

få høve til å arbeide med skjønnlitteratur og sakprosa

Når det gjeld litteraturen som skal lesast, må det vere stor valfridom.

Elevane må få ta del i dette valet så mykje som råd er.

Både sakprosa og skjønnlitteratur må høyre med i tekstutvalet.

Dersom ein 6g ser på vidaregåande kurs I og II som ein heilskap, vil det vere ønskjeleg at ein siktar mot å gi eit tverrsnitt

Det er ein føresetnad at alle skal lese tilvalsstoff av eit visst omfang.

to representative norske verk, eitt frå 19. og eitt frå 20. hundreåret Det eine verket kan vere ein antologi (dikt, noveller, essays). Om ein vel

- skjønnlitteratur og triviallitteratur

Dei litterære verka bør veljast i samarbeid med elevane, og det vil vere ein fordel om dei ymse arbeidsgruppene dekkjer eit størst mogleg område.

Når det gjeld litteratur, vil differensieringa kunne skje gjennom val innan så vel sakprosa som skjønnlitteratur.

- et utvalg av noveller og dikt

En står fritt når det gjelder å velge litterære tekster, men elever og lærer bør samarbeide om stoffutvalget og arbeidsmåten.

Ifølge målet for faget skal elevene utvikle evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur. Dette vil bl.a. innebære engasjement og opplevelse, og litteraturlesingen bør derfor

- utvikle evna til å forstå ulike typar litteratur, og skaffe seg eit visst kjennskap til norsk litteratur

Dei skal lese både skjønnlitteratur og sakprosa.

Når elevane les litteratur, bør dei få eit visst innsyn i dei ymse litterære verkemidla som forfattaren bruker.

Litteratur- og litteraturhistorie tek ein berre med i den grad det stimulerer evna til å oppleve skjønnlitteratur.

Elevane kan sjølve kome med framlegg til anna tilvalsstoff.

Kring ein fjerdedel av arbeidsstoffet skal vere tilvalsstoff.

Når det gjeld tilvalsstoffet i litteratur, må det vere særs stor valfridom.

temalesing triviallitteratur svensk og dansk litteratur heimstaddikting visedikting.

Det er naturleg å hente ein del stoff frå aviser og tidsskrift.

Ein står fritt når ein vel sakprosatekster, men ein bør likevel ha i tankane at stoffet skal gje elevane auka interesse for det som rører

Sakprosatekstene bør ha aktualitet for elevane i livssituasjonen deira.

Elevane kan gjerne lese dei to diktverka utanfor undervisningstimane.

Elevane bør få litt kjennskap til den teknikken forfattarane nyttar, til måten dei byggjer opp forteljingane eller dikta sine på, og dei ulike verkemidla dei

Fordi aviser, vekeblad og massemedium speler ei så viktig rolle som informasjonskjelder i vår tid, bør slikt stoff få etter måten brei plass i undervisninga.

Om lag ein tredel av lesestoffet skal vere på sidemålet.

lesing av og arbeid med eit utval norsk litteratur

I emnelistene er somme emne definerte som kjernestoff som dei fleste elevane skal arbeide med, mens dei kan arbeide med dei andre emna etter ønske

Eller a 2

Stoffet under b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction

Ein roman

1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang)

Eit utval korte tekstar (ca. 50 s., sakprosaen skal vere ca. 1/5 eller meir)

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

Stoffet under b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction

Eit prosaverk (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger el- ler frå Gylfaginning) (ca. 10 s.)

1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang)

Verk (romanar, skodespel frå det 18., 19. og 20. hundreåret)

Somme av dei korte tekstane under b 1 og b 2 bør vere svenske og danske originaltekstar (ca. 5 s. av kvar)

Tema-, genre- eller forfattarstudium. Utvalet av litteratur må vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved det temaet / den genren / den

1. Det 20. hundreåret Ein roman eller eit drama Eit utval noveller, essay og sakprosa (ca. 20 s.) Eit utval dikt (10 s.)

På grunnlag av dette skal det vere mogleg å få lokal variasjon i val av tilnærmingsmåtar, arbeidsformer, emneområde og lærestoff.

Med noko ulik vektlegging er det naturleg å behandle alle hovudemna på alle klassesteg.

Tekstane skal hentast frå nyare og eldre litteratur - lokal, nasjonal og utanlandsk.

Litteraturutvalet må vere variert og omfatte biletbøker, barnebøker, eventyr, skodespel, dikt, songar, rim, regler osv.

møte litteratur som kunstform og ta del i den skjønnlitterære felleseiga

Med utgangspunkt i biletbøker, barnebøker og leseboktekstar arbeider elevane fyrst med enkle forteljingar. Dette kan vidareutviklast til andre sjangrar: fabel, eventyr, segn, grøssar, krim, science

Elevane må få kjennskap til og røynsle med ulike skjønnlitterære sjangrar ved at dei les eller høyrer dikt, viser, forteljingar, eventyr, romanar, noveller og skodespel,

Dessutan må elevane få lese om minoritets- og innvandrarkulturar - bakgrunn og livsvilkår no - for å kunne leve seg inn i situasjonen til nye

Det må vere eit rikt utval av både kvinnelege og mannlege forfattarar i den litteraturen elevane les.

Elevane må få kjennskap til eldre og nyare dramatikk, og sjå profesjonelle teaterframsyningar.

Elevane må få arbeide med eit utval av litteratur frå lokalmiljøet.

Elevane må lære å kjenne eit tverrsnitt av den nasjonale litteraturarven og nyare litteratur.

Der det er naturleg, bør lokale forfattarar og forteljarar trekkjast inn i undervisninga.

Forholdet mellom hovudmål og sidemål i det stoffet elevane les på kvart klassesteg, bør vere om lag slik: Oversikt over emne og aktivitetar - knytt

Det beste frå den klassiske leseboklitteraturen. Avpassa utsnitt frå vaksenlitteraturen (også frå lokallitteraturen).

Litterære emne: Små forfattarportrett.

- kjennskap til litteratur på sidemålet

Elevane les sjølve tilpassa sidemålstekstar frå 3.-4. klasse.

Elevane bør tidleg få høyre sidemålstekstar og syngje songar på sidemålet og på dialekt.

Litteraturutvalget må være variert og omfatte bildebøker, barnebøker, eventyr, skuespill, dikt, sanger, rim og regler.

Tekstene skal hentes fra nyere og eldre litteratur – lokal, nasjonal og utenlandsk.

Elevene må få kjennskap til eldre og nyere dramatikk, og se profesjonelle teaterforestillinger.

Dessuten må elevene få lese om minoritets- og innvandrerkulturer, bakgrunn og livsvilkår nå, for å kunne leve seg inn i situasjonen til nye folkegrupper her

Elevene må få kjennskap til og erfaring med ulike skjønnlitterære genrer ved at de leser eller hører dikt, viser, fortellinger, eventyr, romaner, noveller og skuespill,

Elevene skal få møte nyere litteratur og et tverrsnitt av den nasjonale litteraturarven.

Elevene må få arbeide med et utvalg av litteratur fra lokalmiljøet.

Der det er naturlig, bør lokale forfattere og fortellere trekkes inn i undervisningen.

Det må være et rikt utvalg av både kvinnelige og mannlige forfattere i den litteraturen elevene leser.

Forholdet mellom hovedmål og sidemål i det stoffet elevene leser på hvert klassetrinn, bør være om lag slik: hovedmål sidemål 1.-2. skoleåret 1/1 3. »

Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.

Elever med bokmål som hovedmål må spesielt oppmuntres til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

Flere tekster og flere slags tekster, også sakprosa.

Bygge videre på 1 .-6. klasse. Utvikle videre ulike leseteknikker til ulike formål. Litteraturhistorie. Et utvalg av kjent litteratur fra forskjellige genrer. Kjennskap til sidemål,

Elevene må få tilgang til kjent litteratur, både norsk og utenlandsk.

Eit rikt utval av norsk skjønnlitteratur og sakprosa utgjer kjernen i litteraturlesinga, men også tekstar frå nordisk og internasjonal litteratur har sin plass.

både kvinnelege og mannlege forfattarar vere representerte.

ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

~ Ein dramatisk tekst (lese el. sjå)

I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå andre nordiske land og frå verdslitteraturen.

ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

Ein roman

ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

~ Ein dramatisk tekst (lese el. sjå)

Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere med.

Eit utval litteratur der Henrik Wergeland, Johan S. Welhaven og H.C.Andersen bør vere -ca. 1850-ca. 1870

Eit prosaverk (t.d. ei kort ættesoge eller eit utdrag frå Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør

I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen

Ein roman eller eit drama, eit representativt utval korte prosatekstar (skjønnlitteratur og sakprosa) og eit representativt utval lyrikk skal vere med.

Minst åtte av av desse forfattarane bør vere representerte i utvalet av tekstar

Utvalet må nødvendigvis bli noko tilfeldig, men poenget er at det er felles, og at det kan utfyllast både med tillegg frå lærarane og elevane

Skulen skal gjere elevane kjende med grunntema som det stadig blir spelt på i kulturen vår, både den nasjonale og den internasjonale.

lese mykje og for ulike formål, lese nyare litteratur av norske, samiske og nordiske barnebokforfattarar og av barnebokforfattarar frå andre land, møte eldre litteratur som

Dei skal lese og samtale om eit breitt utval tekstar, også elevtekstar, og lære å utnytte det ulike sjangrar byr på av ulike uttrykksformer.

høyre eller lese kunsteventyr av H.C. Andersen og Regine Normann

lese nyare litteratur, norsk og omsett, blant anna av samiske forfattarar.

- lese korttekstar og barne- og ungdomsbøker av nyare forfattarar og ei eldre utanlandsk bok, til dømes Robinson Crusoe, Huckleberry Finn eller Heidi. Finne ut

- fordjupe seg i lesing av bøker, til dømes leseprosjekt. Lese tekstar av nyare forfattarar på bokmål og nynorsk, noko på dansk og svensk. Bruke

lese ungdomsromanar for å oppdage og oppleve, norske og omsette.

lese eit utval tekstar av forfattarar som til dømes Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie, Alexander Kielland og Amalie Skram og få eit visst bilete

-undersøkje verdiar, tenkjemåtar og livsførestellingar i den samiske kulturen gjennom å lese eit utval moderne samisk litteratur, dikt, forteljingar og noveller

- lese nye bøker etter eige val. Skrive vurderingar eller tilrådingar for jamaldringar

Fordypningsemnet kan omfatte norsk litteratur, svensk og dansk litteratur, litteratur fra urbefolkninger og minoritetskulturer.

Fordypningsområdet kan være ulike sjangrer, ulike perioder, eldre og nyere litteratur, forfattere, litteratur og egen skriving, skriveverksted og så videre.

lese et utvalg av tekster av forfattere som Knut Hamsun, Sigrid Undset, Olav Duun, Cora Sandel og nyere norske forfattere, og få innblikk i forskjellige

lese nye bøker etter eget valg.

Lese tekster av forfattere som for eksempel Petter Dass, Ludvig Holberg, Johan Herman Wessel.

- lese noveller av forfattere som Johan Borgen, Torborg Nedreaas, Tarjei Vesaas og et utvalg tekster med vekt på spenning og fantasi.

-lese for eksempel korttekster og barne- og ungdomsbøker av nyere forfattere og en eldre utenlandsk bok som Robinson Crusoe, Huckleberry Finn eller Heidi.

De skal bli kjent med et bredt utvalg av skjønnlitteratur og sakprosa som kan gi opplevelse og stimulere leseglede, kunnskapstørst og spenningstrang,

lese nyere litteratur av norske, samiske, nordiske og andre lands barnebokforfattere

møte og oppleve et rikt utvalg av bøker, bildebøker og andre tekster hvor både jenter og gutter spiller viktige roller.

Fortellinger må være et sentralt innslag i opplæringen, enten det dreier seg om norrøne myter og sagn, lyrikk, noveller og romaner, eller fortellinger fra virkeligheten:

lese bøker etter valg og skrive korte vurderinger/anbefalinger for jevnaldringer

- lese et utvalg av romaner, både norske og europeiske

lese og arbeide med dikt, fortellinger og eventyr

arbeide med dikt fra ulike tidsepoker og sammenligne språk og innhold

høre eller lese kunsteventyr av H. C. Andersen

I løpet av opplæringen skal de lese skjønnlitteratur og sakprosa, utvikle evnen til kritisk tenkning og få perspektiv på teksthistorien.

Opplæringen i lesing skal stimulere elevens lyst og evne til å lese og skrive, og innebærer at eleven skal lese ulike tekster, både for å

- finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing

- lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten

- presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært emne eller et språklig emne, og begrunne valg av tekster og emne

- lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger

- lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål

- lese og analysere noen sentrale tekster på svensk og dansk

- presentere et utvalg oversatte og originale nordiske tekster

lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk

sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid