Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 95 (skann 97)

95 Normannerne i England brukte i førstningen det franske mål, både i tale og skrift. Men om ikke lenge smeltet fransk og angelsaksisk sammen til det nuværende engelske mål. Magnus den gode (1035—1047). Da Olav den hellige blev felt på Stiklestad, var Magnus, sønnen hans, igjen i Gardarike. Men snart efter Stiklestad-slaget blev nordmennene leie av Svein og Alfiva og danskenes styre. Norges to mektigste bondehøvdinger, Einar Tambarskjelve og Kalv Arneson, reiste da med mange menn gjennem Sverige til Gardarike for å hente tilbake Magnus, som den gang var 11 år. Alt folket i Norge tok ham straks til konge, fem år efter slaget på Stiklestad; men Svein og Alfiva måtte rømme til Danmark. Magnus blev senere så mild mot høvdingene at han fikk tilnavnet den gode. Nogen tid efter Knut den mektiges død (1035) døde også de tre sønnene hans. Magnus seilte da med en flåte sydover til Danmark; han blev tatt til konge også over hele dette rike, og han giftet sin søster Ulvhild med hertugen av Sachsen. 1 Magnus satte Knut den mektiges søstersønn, Svein Estridsson, til jarl over Danmark. Einar Tambarskjelve skjønte at Svein ikke var å stole på, og han sa: «For stor jarl, fostersønn!» Einar fikk rett i det; for straks efter tok Svein kongsnavn over Danmark, og Magnus hadde ufred med ham alltid siden. På sydsiden av Østersjøen rådde i de dager det slaviske folk vendene. En uhyre stor mengde av dem drog på den tid nordover for å vinne sig nye bosteder (i Jylland). Magnus hadde bare sjetteparten så meget folk som de; men han gikk dem likevel kjekt i møte på Lyrskoghede, vest for Heidaby (ved Slesvig); han overvant dem aldeles og reddet dermed Danmark. Kvelden før slaget hærklædde Magnus's menn sig, og de lå om natten på marken med skjoldene over sig. Magnus var så spent på utfallet at han sov lite hele natten. Men henimot dag drømte han at han så sin far, Hellig Olav, og han sa: »Vær ikke redd for hedningene, om de er mange. Jeg skal følge dig i slaget ; gå bare frem når du hører min krigslur ! " Denne 1 Gjennem Ulvhild stammer såvel kongen som dronningen vår fra Olav den hellige og like ens flere andre av Europas fyrster.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 95 skann 97

Siter