Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 88 (skann 90)

88 Tjotta hadde samlet bønderne i fylkene sine og kom imot ham. På Stiklestad blev det da en hård kamp, og Olav falt, 29de juli 1030. Kvelden før slaget la Olavs hær sig til å sove på marken, med skjoldene over sig. Kongen selv vakte lange stunder og bad til Gud. Da dagen rant, bad han islendingen Tormod Kolbrunarskald om å kvede en vise. Tormod satte sig op og sang det gamle Bjarkemdl, så det hørtes over hele hæren: Dagen er kommen, Våkner, venner, våkner, hanen slår med vingene, ikke til vin og kvinner, nu er tid for trælene men heller til Hilds å trede til arbeid. harde lek. Krigerne våknet da efter hvert; alle roste kvedet, og kongen gav skalden en tykk gullring. Da takket Tormod og sa : Min bønn er det, gode konge, at du aldri lar mig skilles fra dig, i liv eller død." Det lovte kongen. Derefter holdt bispen messe for hæren, og alle mann gikk til alters. Siden førte Olav folkene sine videre nedover dalen til Stiklestad. Da så de hvordan bøndernes hær kom mot dem ; den var dobbelt så stor som Olavs. Tore Hund gikk frem-om bøndernes merke og ropte : Fram, fram, bondemenn !" Da skrek alle bønderne og gikk frem. — Olavs hær ropte nu også sitt hærskrik: w Fram, fram, kristmenn, korsmenn, kongens menn!" Dermed satte de utover skråningen og inn på bondehæren med slik makt at bønderne måtte tilbake, og somme sprang. Men bondehøvdingene og huskarene deres stod faste som fjell, og så søkte bønderne igjen inn på kongshæren fra alle kanter. Tor Foleson bar kongens merke høit på den forgylte stang ; han fikk nu banesår; men med det samme støtte han merkestangen så hardt i jorden at den blev stående likevel. Tore Hund gikk i rensdyr kofte. Olav hugg til ham over akslene; men sverdet bet ikke. Da sa han til Bjørn stallare: Slå du til hunden, som jern ikke biter på!" Bjørn slo til Tore med øksehammeren. Men da kjørte Tore spydet sitt gjennem Bjørn og sa: Slik dreper vi bjørn, nord i Finnmark!" Nu hugg en bonde til Olav med øksen sin ovenfor kneet; Olav kastet sverdet, hellet sig op til en sten, og bad Gud hjelpe sig. Med det samme stakk Tore Hund til ham med spydet Selshevner; det gikk inn under brynjen på ham og op gjennem underlivet. Straks efter fikk Olav også et øksehugg i halsen, og da falt han over ende og døde. — Nu står alteret i Stiklestad kirke på det stedet. Olav Haraldsson blir Norges landshelgen. Før slaget på Stiklestad hadde Knut den mektige sagt

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 88 skann 90

Siter