Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 86 (skann 88)

86 faren. De første årene bakefter blev svære uår i Nordland. Asbjørn hadde så meget korn liggende at han greide sig i to år. Men det tredje året visste han ikke bedre råd enn at han seilte sydover til morbroren sin på Sole for å kjøpe korn. Erling mottok ham på det beste, og han måtte sette sig hos ham i høisætet. Men kongen hadde forbudt folket der sør å selge korn. Derfor lot Erling ham dagen efter kjøpe korn av trælene sine; de var ikke pliktige til å lyde kongens bud. Asbjørn fikk full last, han gav sig på veien nordover igjen og nådde om kvelden til kongsgården Avaldsnes. Der kom kongens gårdsstyrer, Tore Sel, ned på bryggen med 60 mann og spurte hvor Asbjørn hadde fått kornet. Asbjørn fortalte det. Men da sa Tore at han ikke brydde sig om Erlings knep; han tok alt ihop, og til slutt tok han også det nye seilet til Asbjørn, og gav ham et gammelt isteden. Asbjørn kom vel hjem igjen til Trondenes, men gikk hele vinteren efter og pønsket på hevn over Tore Sel. Han eide et stort langskib. Næste vår gikk han ombord med sine menn og venner, 90 i alt, og seilte til Karmøy. Kong Olav var nettop da i gjestebud på Avaldsnes; Asbjørn lurte sig inn i gangen utenfor gjestebuds-skålen. Døren stod åpen; kongen satt i høisætet, og Tore Sel stod framfor kongens bord og skrøt av møtet sitt med Asbjørn, til stor moro for alle. Da spurte én ved bordet: Hvordan tok da han Asbjørn alt dette?" — Å, så tålelig i førstningen," svarte Tore; men da vi gikk med seilet, stod gråten i halsen på ham." Men nu kunde Asbjørn ikke styre sig lenger; han løp inn med draget sverd og hugg hodet av Tore, så blodet sprøitet ut over bordduken. Kongen blev meget vred og dømte at Asbjørn skulde drepes, som det var fastsatt i loven. Erling Skjalgssons sønn, Skjalg, Var den gang hos kongen. Han sprang med 12 mann i en båt og rodde om natten hurtig hjem til Sole. Erling sendte straks budstikken ut og samlet bønderne i fylket ; søndagen efter, mens kongen var til kirke på Avaldsnes, stilte Erling sig med 1 800 mann i to rader på begge sider av veien, helt inn til kirkedøren. Da kongen kom ut, blev enden den at han måtte gi Asbjørn fri ; Asbjørn skulde bli kongens gårdsstyrer på Avaldsnes istedenfor Tore Sel; men Erling for hjem igjen uten å hilse kongen. — Asbjørn holdt frem med å trosse Olav; han lot være å reise syd til Avaldsnes. En tid efter skjøt en av Olavs menn ham derfor ihjel med et spyd (Selshevner"). Da sbjørns mor holdt gravøl over Asbjørn, tok hun spydet og gikk frem til farbroren hans, Tore Hund, idet hun sa: Hvis du vil fare åt som en mann, da får du skille dig ved dette spydet således at det står tvert gjennem Olav Digre (o: kongen)!" Og Tore tok imot spydet. Et par år efter drog Tore til Knut den mektige i England; Olav tok gården hans.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 86 skann 88

Siter