Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 74 (skann 76)

74 langt. Harald hadde ombord på skibet sitt nogen ville kjemper som de kalte ulvhedner, fordi de bar skjorter av ulveskinn istedenfor brynjer. I slaget gikk de berserkergang; de blev da aldeles rasende, vrengte øinene, bet stykker av skjoldene sine, brølte som stuter, sprang over på småkongenes skib og hugg ned for fote. Til slutt måtte så småkongenes folk flykte til alle kanter; dermed hadde Harald samlet hele Norge til ett rike, 872. Kort efter var han i gjestebud på Møre hos Ragnvald Mørejarl. Ragnvald klipte og greide håret hans, og gav ham tilnavnet Hårfagre. (Ibsen: Ved tusenårsfesten.) I Finnmark, helt til Hvitehavet, for finnene om med rensdyr-flokkene sine; de fanget også rev og mår og blev rike på kostbare skinnvarer. Harald lot da sin lendermann i Hålogaland seile til Finnmark av og til med krigsfolk, og han truet finnene til å betale skinnvarer i «skatt» til kongen («finneferden»). Harald Hårfagre og storbønderne. Hver gang Harald Hårfagre hadde lagt under sig et nytt fylke, brukte han å sende bud efter de rikeste storbønderne der. De måtte da møte frem hos ham og bli hans lendermenn og sverge på at de vilde lyde ham for eftertiden ; når han drog i krig, skulde de møte op med alt krigsfolket i bygdene sine og hjelpe ham. Nogen få av de aller gjæveste høvdingene satte Harald til å være jarler over hele fylker eller enda mer. Men mange av storbønderne mente at Harald, da han la Norge under sig, også med det samme hadde tatt fra dem odelen (eller arveretten) til gårdene deres, og at de nu bare skulde være leilendingene hans; dette syntes de var en stor skam for dem. Derfor rømte flere hundre odelsbønder til Veslerhavs-øiene med alt sitt folk og kveg; Harald tilegnet sig da gårdene deres i Norge og satte årmenn til å styre dem. Men så kom bønderne seilende tilbake igjen med vikingskib; de brente gårder hvor de kunde. Da seilte Harald vestover med hærskibene sine, og han la under sig Orknøiene og Hjaltland (nu Shetland). Herefter reiste utvandrerne fra Norge helst til Island.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 74 skann 76

Siter