Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 5 (skann 7)

5 samme bygden året rundt. De måtte også bruke tankene sine mer enn før om de skulde få kornet til å trives godt. Derfor blev disse folkestammene efter hvert meget kloke og dyktige til mange ting (akerdyrkere, kulturfolk). Folkene ved Nilen og Eufrat drev forresten også fedrift fremdeles, ved siden av sitt akerbruk. Så hendte det at somme av folkene (måskje østenfor Middelhavet) fant på å smelte kobber og senere også tinn ut av fjellene. De blandet kobber og tinn sammen til bronse, og fra nu av gjorde folkene sig efterhånden våben av dette metall. Denne tiden kaller vi bronsealderen. Men de brukte stenvåben ved siden av enda i lang tid. Endelig fant ett av folkene på å smelte jern ut av fjellene, og efter hvert som kunsten nådde utover, begynte også de andre folkene å gjøre sig våben av jern. Den tiden kaller vi jernalderen. I vår tid er det den hvite rase som er kommet lengst i kultur. Derfor rår den nu over jorden. Den deles i flere store folkegrupper: 1. Hamitter (egypterne og de fleste nordafri- kanske folkeslag). 2. Semitter (jødene, fønikerne og araberne). 3. Indo-europeere eller arier (inderne, perserne ; heienerne og romerne; kelterne, germanerne, romanerne, slaverne). — Verdens- historien lærer oss hvordan den hvite rase har nådd frem til sin store makt. Egypterne. I den østre del av ørkenen Sahara i Afrika renner Nilen nordover; den svinger sig frem i ormebuktninger gjen- nem den smale og flate dal Egypten. På begge sider av Nildalen er nakne rødaktige bergåser med sandørkener bakenfor. — Søn- nenfor Sahara øsregner det hver vår flere uker i trekk. Da vokser Nilen uhyre; den blir skittenbrun av all jorden som flomvannet river med sig. — Når flomvannet i de eldste tidene nådde nordover til Egypten, rant det utover hele Nildalen. Den så derefter ut som en lang havbukt. Om høsten minket Nilen igjen og trakk sig tilbake til sitt elveleie. Da hadde den lagt efter sig et fett grums utover alle markene. I dette grumset pløide de gamle egyptere og sådde hvete, og de høstet over 100 fold to ganger om året (sml. fortellingen om Jakobs sønner som reiste til Egypten for å kjøpe korn). Alle- rede flere tusen år f. K. hadde egypterne bygd demninger langs efter Nilen, og de slapp vannet utover bare efter hvert som det trengtes.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 5 skann 7

Siter