Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 49 (skann 51)

49 Trajan anla en kjempevei fra Svartehavet helt til Norditalia. Overalt i riket var det fred, romersk kultur trengte inn, folkene kunde arbeide trygt, og de hadde det så godt som aldri tidligere. Lenge efter var det skikk at senatet hilste enhver ny keiser med ordene: Vær lykkeligere enn Augustus og bedre enn Trajan. Trajans tre eftermenn var også udmerkede keisere. Men efterat den siste av dem, Markus Aurelins, var død (180), blev det oftest soldatene som utkåret de nye'keiserne (soldaterkeisernes tid). Det falt herefter vanskeligere og vanskeligere å forsvare riket mot germanernes anfall. Kristendommen. I oldtiden hadde hvert folke- slag sine guder. Jesus derimot vilde at hans religion skulde være for hele menneskeslekten. Derfor sa han til disiplene sine at de skulde gå ut i hele verden og døpe og lære alle folk. Når de kristne hadde sine sammenkomster, f. eks. om søndagene, brukte de alltid til slutt å nyte nadverden og lese Fadervår sammen. Disse to handlingene regnet de for så hellige at alle hedningene imens måtte forlate møtet. Men så begynte hedningene å tro at de kristne da gjorde noget riktig stygt, f. eks. slaktet mennesker og spiste deres kjøtt og drakk deres blod. Mange hedninger krevde derfor at de kristne skulde utryddes. De fleste av keiserne vilde derimot helst la de kristne få være i fred ; de forfulgte dem bare når de syntes de måtte gjøre det — for å stille folket tilfreds. I Rom gjemte de kristne sig under forfølgelsene nede i de talløse gangene i katakombene, med sine gudstjenester. Kristenforfølgelsene raste i omtrent 200 år (inntil 311). Det var dog bare til enkelte tider og i enkelte bygder og byer at de kristne måtte lide så hårdt, og i hele forfølgelsenes tid blev det neppe drept mer enn nogen få tusen kristne i alt. Apostlene og andre lærere i kirken hadde skrevet en hel del bøker og brev om Jesus og hans undervisning (i tiden fra 50 e. K. f.). De beste av disse skriftene blev litt efter hvert samlet sammen til vårt nytestamente. Dette 4 — Lødøen: Verdens- og Norgeshistorie.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 49 skann 51

Siter