Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 44 (skann 46)

44 gang enda for utenkelig. — Cæsar lot utarbeide en ny kalender (almanakk). En noget forbedret utgave av den bruker vi den dag i dag. Cæsar er en av de største mennene som har levd. Det var i virkeligheten han som grunnla det romerske keiserdømme. Men flere av stormennene kunde ikke like at Cæsar hadde tatt all makten ; så sammensvor de sig om å drepe ham. En av dem var den hederlige Brutus, som Cæsar hadde gjort meget godt imot. En dag da Cæsar møtte frem i senatet, overfalt de ham fra alle kanter. Da han opdaget Brutus mellem morderne, ropte han med stor sorg: Også du, min sønn Brutus! Han svøpte kappen over hodet og falt, gjennemboret av 23 knivstikk. Keiser AugilStUS (31 f. K. — 14 e. K.). Efter Cæsars mord tok en av hans høvedsmenn, Antonius, makten over Romerriket; Antonius måtte imidlertid snart dele makten med Cæsars stesønn, den 18-årige Oktavian. Oktavian skulde rå over de vestlige land og Antonius over de østlige. Men så blev Antonius og Oktavian uenige, og krigsflåtene deres møttes til kamp på vestsiden av Mellemhellas. På Antonius^ side stod Egyptens dronning, den fagre Kleopatra, som Antonius var meget forelsket i. Midt under slaget tok hun flukten med sin egyptiske del av flåten, og Antonius, som bare tenkte på henne, fulgte efter. Dermed hadde Oktavian vunnet eneherredømmet over Romerriket (31 f. K.). Oktavian husket vel på hvordan det var gått med Cæsar. Derfor vedblev han å leve som en sparsommelig romersk borger. Han bodde i et lite, tarvelig hus og gikk i klær som hans kone og datter hadde vevd. Kongenavn vilde han ikke bære; han kalte sig bare Cæsar efter sin store stefar, og dette navn er ophavet til vårt keiser. Senatet i Rom gav ham tilnavnet Augustus (o: den -ærverdige), og keiser Augustus kalles han i historien. Augustus lot senatet holde sine møter som før; men han passet på at senatet da fastsatte det som han ønsket. Således fikk han det til å innsette ham til styrer over alle Roms grenseprovinser, hvor de romerske hærer stod; han blev på den måten imperator (o: øverste styrer over alle

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 44 skann 46

Siter