Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 41 (skann 43)

41 romerfolket tok til å bli ødelagt på sjel og kropp, de rike ved vellevnet og de fattige ved dovenskap. GraCCherne (Grrakk-, 133 — 121). Også efter de puniske kriger var der i Rom enkelte av de fornemme familiene som prøvde å leve likeså nøisomt og hederlig som i eldre tider. Til en sådan familie hørte konsulen Gracchus [Grakk-], som var gift med Kornelia, en datter av Scipio Åfrikanus den eldre. De fikk to sønner, Tiberius og Gaius. Kornelia opdrog guttene sine meget forstandig. De måtte spise tarvelig mat hver dag, og de fikk også undervisning i boklige kunnskaper. En gang kom en forfengelig dame på besøk til Kornelia og pralte da med de mange kostbare smykker som hun bar. Til slutt bad hun om å få se om ikke Kornelia hadde nogen som var enda kostbarere. Da gikk Kornelia inn i sideværelset og kom leiende tilbake med de to guttene sine og en liten datter, idet hun sa: Her er mine smykker. Og hun hadde visselig rett, for mer velopdragne barn fantes ikke i hele Rom. Da Tiberius Gracchus blev voksen, vilde han prøve å gjøre det bedre for Roms fattigfolk. Først og fremst krevde han at senatet skulde dele ut noget av statens jord rundt om i Italia til de fattige borgerne i Rom, så de kunde reise ut på landet og bli velstående bønder igjen. Mange av fattigfolket i Rom sluttet sig til ham ; det var begynnelsen til folkepartiet i Rom. Men så blev de fleste av senatsmennene harme, fordi de selv vilde ha statens jord, slik som tidligere. En dag satte de efter Tiberius sammen med nogen av klientene sine, og det lyktes dem å slå ham ihjel sammen med flere hundre av vennene hans (133). Ti år senere stilte Tiberius's bror Gaius Gracchus sig i spissen for folkepartiet. Men efter et par års forløp satte rikmannspartiets folk efter ham, og han måtte la sig drepe av trælen sin for ikke å bli fanget. Hans lik blev kastet i Tiberen og samtidig også flere tusen av hans partifeller. Pompeius og Cæsar (Kæ-). Inntil nu hadde de romerske hærene været sammensatt av romerske borgere og bondesønner fra hele Italia. Men efter hvert som småbønderne flyttet inn til Rom, begynte det å bli vanskelig å få fatt på nok bonde-soldater. Den store romerske hærfører Marius, som var blitt leder for folkepartiet nogen år

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 41 skann 43

Siter