Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 33 (skann 35)

33 efter hvert å forstå hellensk. Aleksanders erobringer hadde utbredt den hellenske kultur overalt i de østlige Middelhavsland og gjort den til en verdenskultur. 350 år senere, da apostlene reiste rundt i Middelhavslandene for å preke om Jesus Kristus, kunde de derfor bruke det greske sprog overalt; også Aleksander den store hadde således været med å bane vei for den kristne tro. Fra Aleksanders tid fikk byene i Hellas ikke lenger lov å leve i evindelige feider med hverandre. Isteden drev borgerne jordbruk, handel og håndverk i fred. Derved vokste deres rigdom som aldri før. Men de begynte også efter hvert å leve i dovenskap og fråtseri mer enn tidligere, og de lot trælene arbeide for sig. Aleksandria i Egypten blev snart den rikeste byen ved det østre Middelhav. Der bosatte sig så mange hellenske handelsmenn, håndverkere, visdomslærere og kunstnere at den kom til å ligne en hellensk by. En av kongene bygde det berømte Museion. Der blev efter hvert samlet oldtidens største boksamling på 400 000 bøker. I selve Museion bodde matematikere, astronomer, læger, sprogmenn. Eukleides (o. 300) skrev en geometri som har vært brukt helt ned til vår tid. Aristarkos (o. 260) fant ut at jorden går rundt om solen. Osv. Op til 1 4 000 studerende på én gang kunde det opholde sig i Aleksandria somme tider. ///. Romerriket. Rom grunnlegges 753 f. K. Byen Rom ligger på begge sider av elven Tiber, omtrent 3 mil oppe fra Det toskanske hav. I eldgamle tider var her på dette stedet store myrer på østsiden av Tiber. Op av myrene stakk nogen bratte fjellknauser. — På de kantene bodde den gang en folkestamme som kaltes latinere og var i slekt med hellenerne. Nogen gjætere fra denne folkestammen slo sig til på haugene ved Tiber. Der bygde de sine simple lerhytter så det blev en liten by, og ute på kanten av knausene satte de op en mur rundt byen. Om dagene gikk mennene og gjætte kreaturflokkene sine i myrene nedefter Tiber, og om kvelden drev de dem hjem igjen innom murene. Byen fikk navnet Rom (o: strømstaden). 3 — Liadøen: Verdens- og Norgeshistorie.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 33 skann 35

Siter